• Måling av plasmadrift i den øvre atmosfære over Ny-Ålesund, Svalbard. 

      Mikalsen, Egil Børge (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1977-11)
      Oppgaven bygger på målinger av plasmadrift i den øvre atmosfære over Ny-Ålesund, Svalbard. Som målemetode er brukt "spaced receivers" metoden. I kap. 2 er satt opp modeller for solvind, magnetosfære og ionosfære og en ser på fenomen som forplanter seg fra solvinden til ionosfæren. Ved hjelp av disse modeller beregnes så drift av plasma i ionosfæren. I kap. 3 beskrives målemetoden. Diffraksjonsmekanismen ...
    • Naturvitenskapens grunnlag og begrensning. Seminarrapport 

      Thorvaldsen, Steinar (Research report; Forskningsrapport, 1979)
      Foredrag av Arthur E. Wilder-Smith og Udo Middelmann holdt ved NTH i 1979
    • Nordlysobservatoriet gjennom 50 år 

      Holt, Olav (Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)
      De mange forsøk på å beskrive og forklare nordlyset som en finner i eldre litteratur vitner om lange tradisjoner for denne forskningen i vårt land. Norge ble av mange oppfattet som "Nordlysets Fædreneland" som biskop Spidberg fra Kristiansand uttrykte det allere i 1750.
    • Radiobølgeforplantning i ionosfæren 

      Bratteng, Ove (Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)
      Atmosfæren er bygd opp av nitrogen og oksygen. Opp til 60-70 km er atmosfæren stort sett nøytral, alle atomer har like mye positiv som negativ ladning. Høyere oppe vil røntgenstråling og energirike partikler forårsake ionisering, dvs. en del atomer blir spaltet i positive ion og frie elektroner. Det er dette høydeområdet fra ca. 60-1000 km, med relativt stor tetthet av drie ladede partikler, som nå ...
    • Det historiske nordlys 

      Brekke, Asgeir; Egeland, Alf (Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)
      Nordlyset har vært omgitt av både mystikk og beundring. Det har inspirert kunstnere til betagende kunstverk og skremt andre til fortvilelse. Det er umulig å fastslå når den første beskrivelsen av nordlys har funnet sted. I det følgende kapitlet skal vi gå historiens vei og presentere noen inntrykk av de tidligste forestillingene om fenomenet, slike som en kan finne spør av i den muntlige tradisjon, ...
    • Observatoriet i 80-årene 

      Trulsen, Jan (Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)
      På terskelen til en ny dekade er det naturlig å stille spørsmålet hva Observatoriets fremtidige rolle skal bli. Vil det fortsatt være behov for forskningsinnsats på Observatoriets tradisjonelle fagfelter, eller skal innsatsen etter hvert anta en annen retning? Vi skal forsøke å belyse dette ved først å rette blikket bakover for derigjennom å få øye på de store utviklingslinjer i den internasjonale ...
    • Nordlysets årsak 

      Leer, Egil (Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)
      Nordlys dannes av gass og strømmer ut fra sola. Denne solvinden stoppes av jordas magnetfelt, og energien i vinden fra sola overføres til negative og positive ladede partikler (elektroner og protoner) som skytes ned fra jordatmosfæren og gir nordlys. Vi skal i det følgende fortelle litt om sola, og hvorfor det er en gasstrøm fra sola. Vi skal også diskutere hva som skjer når solvinden treffer sola
    • Nordlys i verdensrommet 

      Havnes, Ove (Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)
      Vi vil ikke her gå inn i nordlyset som vi kjenner det fra jorden, men kort omtale andre steder i verdensrommet hvor vi har observert nordlyslignende fenomen eller hvor vi kan vente å finne beslektede fenomen.
    • Nordlys i atmosfæren 

      Harang, Ove (Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)
      Nordlyset er lys i atmosfæren som skyldes nedbør av energirike partikler - særlig elektroner, og de former og bevegelser vi ser i nordlyset skyldes variasjoner i denne atmosfæren. Når energirike elektroner nærmer seg jorden ovenfra, trenger de gjennom atmosfæren som stadig øker i tetthet. i 150-100 km's høyde blir atmosfærens tetthet så stor at elektronene begynner å kollidere med atmosfærenes atomer ...
    • Nordlysobservatoriet i dag 

      Solheim, Jan-Erik (Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)
      Da Det Norske Institutt for Kosmisk Fysikk ble del av Universitetet i Tromsø, opphørte Nordlysobservatoriet å eksistere som en formell enhet. Det som i dag omfattes av Nordlysobservatoriet, er dels en fortsettelse av den opprinnelige observasjonsvirksomheten til det gamle Nordlysobservatoriet - men også nye aktiviteter har kommet til - særlig innen feltene plasmafysikk og radiogeofysikk. I det ...
    • Internasjonale forpliktelser 

      Brekke, Asgeir (Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)
      I forbindelse med at Nordlysobservatoriet har eksistert i 50 år kan det være på sin plass å spørre om det fortsatt er behov for virksomheten. Svaret er at observatoriet fyller en viktig oppgave i internasjonal forskning.
    • Fotoelektriske observasjonar av stjerneokkultasjonar ved måneranda 

      Høydalsvik, Stein (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1980-01)
      Analyser av okkultasjonskurvene frå fotoelektriske observasjonar viser at ein stor del av dei observerte stjernene er dobbelstjerner. Okkultasjonsteknikken kan lett åtskilje stjerner som har ein vinkelavstand større enn 0",01 og under gunstige tilhøve kan oppløysinga vere 0",001. I tillegg kan analysen av observasjonen gje vinkeldiameteren til stjerna dersom han er større enn 0",001. Utfrå ...
    • A multiagent architecture for a distributed artificial intelligence application 

      Hartvigsen, Gunnar; Johansen, Dag (Research report; Forskningsrapport, 1990)
      Artificial intelligence applications are normally complex, demanding much computing power. This paper presents the multiagent architecture of StormCast, a distributed artificial intelligence application for severe storm forecasting. Important objectives as scaleability, robustness and reusability can be met by partitioning an ove rall task in subtasks, distribution of the subtasks on different nodes, ...
    • Cooperation through information interchange in StormCast 

      Hartvigsen, Gunnar; Johansen, Dag (Research report; Forskningsrapport, 1990)
      This paper addresses the cooperation between different expert system modules in a networking environment. StormCast - a distributed artificial intelligence application for severe storm forecasting is used as a case to obtain practical results. Two key aspects is investigated, first the representation of knowledge in this kind of environment is outlined. Then the cooperating nature of a group of ...
    • Kompleksiteten til noen kryptologisk viktige algoritmer 

      Brattli, Tore (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1990-04-04)
      Denne hovedfagsoppgaven har som mål å sammenligne teoretisk og praktisk kompleksitet til algoritmer som har stor kryptologisk betydning. Et av målene er å avsløre den skjulte konstanten bak O-notasjonen, slik at algoritmene kan sammenlignes på et reelt grunnlag. I tillegg er det sett på sammenheng mellom sikkerhet, størrelsen på tall, asymptotisk og praktisk kompleksitet. Spesielt algoritmer som ...
    • Til IBGs 20-års-jubileum 

      Labugt, Sylvia (Preprint; Manuskript, 1992)
    • Objekt-adapter og programmeringsgrensesnitt for ANSAware applikasjoner 

      Hanssen, Øyvind (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1994)
      I denne hovedfagsavhandlinga undersøkes avbildningsmekanismer mellom ANSAware applikasjoner og en føderativ omgivelse. Dette gjøres innefor rammen av ODS-gruppas arbeid med samvirkende informasjonssystemer. For å få kunnskap om problemområdet og om hvordan avbildning effektivt kan utføres, utvikles et rammeverk for modellering, design og implementasjon av avbildningsmekanismer. Vi fokuserer spesielt ...
    • Increased scalability of the StormCast distributed application 

      Farsi, V. (Research report; Forskningsrapport, 1994-09)
      Scaling is recognized as a primary concern in developing distributed applications. Scaling problems occur when an application reach its upper boundary in some way or another. This paper describes the considerations made in the redesign of the StormCast distributed application to achieve more scalability. Naturally, there can be many factors that restrict a system's scalability. The challenge meeting ...
    • StormVideo - digital video in the field of meteorology 

      Nybø, Olav; Hartvigsen, Gunnar; Johansen, Dag (Research report; Forskningsrapport, 1994-09)
      Visual observations constitute important input to different meteorological tasks. Previously, these observations were made by human observers and manually reported to the meteorologists. With the employment of video technology, this kind of observations can be automated. This paper presents one approach to visual weather observations. This involves software compression and transmission of digital ...