Viser treff 856-875 av 1562

    • Kapasitetsutvikling og konkurranseforhold – Utvalgte grupper i kystflåten 

      Dreyer, Bent Magne; Hermansen, Øystein; Hogrenning, Egil; Johnsen, Jahn Petter; Nyrud, Thomas; Siikavuopio, Bjørnar; Steinsbø, Silje (Research report; Forskningsrapport, 2022-11-11)
      Denne rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet Drivere for, samt effekten av, kapasitetsutvikling i fiskeflåten finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).<p> <p>Prosjektet er et samarbeid mellom Nofima og Norges Arktiske Universitet (UiT) og er gjennomført i perioden 2021 til 2022. Det innebærer blant annet at prosjektet er gjennomført i en periode med ...
    • Kartlegging av dødelighet og vekst i produksjonen av triploid settefisk (Salmo Salar L.) i perioden 2017-2021 i et norsk settefiskanlegg 

      Frantzen, Christoffer (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2023-05-15)
      Noen av de største utfordringene i dagens oppdrett av atlantisk laks (Salmo Salar L.) er knyttet til påvirkninger av miljøet. Rømming av oppdrettslaks er en stor miljøutfordring da det er fare for at rømt oppdrettslaks kan påvirke vill laks genetisk i tillegg til spredning av lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Produksjon triploid laks er en måte å produsere steril laks på, og et tiltak for å gjøre ...
    • Kartlegging av hendelsesforløp og beredskap under giftalgeangrepet våren 2019 - Astafjorden, Ofotfjorden, Vestfjorden og Tysfjorden 

      Karlsen, Kine Mari; Robertsen, Roy; Hersoug, Bjørn (Research report; Forskningsrapport, 2019)
      Rapporten beskriver hendelsesforløpet og beredskapen i forbindelse med giftalgeangrepet i Astafjorden, Ofotfjorden, Vestfjorden og Tysfjorden våren 2019: hva skjedde, hva ble gjort, hva fungerte og hva fungerte ikke. Rapporten belyser også håndteringen av situasjonen da den oppsto relatert til internkommunikasjon, handlingsrom, disponible ressurser i beredskapen, samt dialog med forvaltning og ...
    • Kartlegging og romlig analyse av endringer i fiskeriatferd i Barentshavet 2011-2018 

      Ommundsen, Vetle Lunde (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-06-01)
      Det legges hvert år ned en betydelig innsats for å kartlegge den biologiske bærekraften for de kommersielt viktige fiskebestandene i Barentshavet. For å kunne oppnå målsetningene for en økosystembasert forvaltning må også de romlige og tidsmessige variasjonene i fordelingen av fiskeinnsats studeres, og relateres til fysiske, biologiske og økonomiske forhold. Oppgaven brukte geografiske ...
    • Kast det på havet, eller? Fiskeres holdninger og atferd knyttet til fenomenet marin forsøpling. 

      Århus, Audun (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2018-05-18)
      Marin plastforsøpling er et tema med vind i seilene. Jeg har gjort kvalitative intervjuer med norske og russiske fiskere. Målet har vært å forstå møte mellom hvordan alt oppstyret rundt forsøpling ser ut fra fiskeflåten, og hvordan styring av fiskeriene påvirker atferden i dem. Institusjonell teori er en sentral del av oppgaven. Avfallssproblemet og håndteringen av det er i ferd med å bli ...
    • Keratocyttlignende celler fra hornhinne og hud hos atlantisk laks (Salmo salar L.). Mikro- og nanoplast, mitokondrieutveksling, fusjonering og celletunneler 

      Svartaas, Ole Kristian Helstad; Kjølstad, Eskil Mossige (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-05-15)
      Huden og hornhinnen utgjør fiskens forsvarsbarrierer mot ytre påkjenninger. Begge har mobile celler kalt keratocytter. Dette er en av de mest bevegelige cellene som er kjent. Cellene gjenoppretter raskt barrieren hvis vevet skades ved å vandre ut fra sårkantene mot midten av såret. Sårhelingen effektiviseres ved at cellene bedriver fagocyttisk aktivitet av fremmedlegemer. Siden cellene er meget ...
    • Keratocyttlignende celler fra hornhinne og hud hos atlantisk laks (Salmo salar L.). Mikro- og nanoplast, mitokondrieutveksling, fusjonering og celletunneler 

      Kjølstad, Eskil Mossige; Svartaas, Ole Kristian Helstad (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-05-15)
      Huden og hornhinnen utgjør fiskens forsvarsbarrierer mot ytre påkjenninger. Begge har mobile celler kalt keratocytter. Dette er en av de mest bevegelige cellene som er kjent. Cellene gjenoppretter raskt barrieren hvis vevet skades ved å vandre ut fra sårkantene mot midten av såret. Sårhelingen effektiviseres ved at cellene bedriver fagocyttisk aktivitet av fremmedlegemer. Siden cellene er meget ...
    • Kinase chemodiversity from the Arctic: the breitfussins 

      Østnes Hansen, Kine; Andersen, Jeanette hammer; Bayer, Annette; Pandey, Sunil Kumar; Lorentzen, Marianne; Jørgensen, Kåre Bredeli; Sydnes, Magne Olav; Guttormsen, Yngve; Baumann, Matthias; Koch, Uwe; Klebl, Bert; Eickhoff, Jan; Haug, Bengt Erik; Isaksson, Johan; Hansen, Espen (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2019-10-24)
      In this work, we demonstrate that the indole-oxazole-pyrrole framework of the breitfussin family of natural products is a promising scaffold for kinase inhibition. Six new halogenated natural products, breitfussin C–H (3 – 8) were isolated and characterized from the Arctic, marine hydrozoan Thuiaria breitfussi. The structures of two of the new natural products were also confirmed by total synthesis. ...
    • Kiselalger som en fremtidig fôrressurs? Biokjemisk sammensetning i oppdrettslaks (Salmo salar) med Porosira glacialis som fôringrediens. 

      Kristiansen, Frida Bakkehaug (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2023-05-15)
      En stadig økende verdensbefolkning og etterspørsel etter sjømat, har bidratt til at akvakulturnæringen har stått ovenfor en betydelig vekst de siste 30 årene. Parallelt har behovet for fôr og fôringredienser økt. Dagens villfiskbestander er allerede fullt utnyttet, og andelen av de høyverdige råvarene fiskemel og fiskeolje er begrenset til bruk i fôrproduksjon på grunn av stagnering i fiskeriene. ...
    • Kiselalger som fôrkomponent i laksefôr. Biokjemisk sammensetning og fettsyreprofil hos atlantisk laks (Salmo salar L.) fôret med ulike lipid- og proteinkilder 

      Heimland, Maria (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-05-15)
      Det økende behovet for marine ressurser som ingrediens i fôr har ført til et søk etter nye ressurser, da dagens ressurser ikke lengre er bærekraftig. For å øke utbytte er det foreslått å rette søket lengre ned i næringskjeden. Marine kiselalger er et eksempel på slike organismer. Disse er ikke godt utnyttet i dag, hovedsakelig på grunn av manglende kunnskap rundt teknologi, samt forskning på hvilke ...
    • Kjøper-selger relasjoner i nordnorsk hvitfiskindustri. En undersøkelse av langvarige relasjoner 

      Hansen, Eirik (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-11-13)
      Dagens hvitfiskindustri er en del av en global næring med hard konkurranse (Dulsrud, 2002), og man opplever stadig mer pressede marginer. Sett i lys av dette kan det være viktig med et økt fokus på tiltak som kan være med å bidra til å effektivisere og profesjonalisere verdikjeden fra båtripe til matfat. Å selge et produkt dreier seg ikke lengre bare om pris og oppgjør. Det handler like mye om å ...
    • Kjøpsintensjon av sjømat. Påvirkningskraften fra reklamer og influensere i sosiale medier 

      Rydningen, Emilie (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-06-09)
      Sjømatkonsumet blant unge voksne i Norge har sunket de siste årene. I denne oppgaven har jeg sett på hvordan markedsføring og reklamer via influensere på sosiale medier kan snu dette og påvirke kjøpsintensjon. Faktorene som ble inkludert i denne studien var faktorer ved budskapet og faktorer ved avsender, i tillegg til involvering og aktivitet. Tillit til reklameinnlegg er også en sentral ...
    • Kjøpsintensjon og betalingsvilje for blåskjell. Betydningen av produktegenskaper, normer og individuelle trekk 

      Ryslett, Stine Sollund; Bergheim, Ida Sofie (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2022-05-16)
      Blåskjelloppdrett omtales som noe nytt i Norge, til tross for at det er over 40 år siden det startet. Selv om forbrukere kjøper blåskjell på restaurant, er det fortsatt få forbrukere som har erfaringer med blåskjell. Målet med studien er å undersøke betydningen av produktegenskaper, normer og personlige og individuelle trekk for kjøpsintensjon og betalingsvilje for blåskjell hos norske forbrukere. ...
    • Knowledge for Fisheries Governance: Participation, Integration and Institutional Reform 

      Linke, Sebastian; Hadjimichael, Maria; Mackinson, Steven; Holm, Petter (Chapter; Bokkapittel, 2020)
      As outlined in Chapter 1, the GAP project is situated within a transition zone from a traditional fisheries management approach that relies upon a clear separation of knowledge towards a new ‘bridging perspective’, which aims to establish a common knowledge base for fisheries governance. The transition builds on collaborative practices of participatory research and joint knowledge production, as ...
    • Kollektivt entreprenørskap. En studie av ordningen med utviklingstillatelser i norsk havbruksnæring 

      Lilleng, Grethe (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-05-15)
      Temaet for denne studien er den midlertidige ordningen med utviklingstillatelser i norsk havbruksnæring. Særtillatelsene kan tildeles prosjekter som bidrar til å utvikle teknologi og som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Bakgrunnen for utlysningen er myndighetenes vekstambisjoner mot 2030 og 2050, samt økende krav fra samfunnet om mer bærekraftige løsninger. Evnen til ...
    • Kombinering av konvensjonell og alternativ behandling ved lettere muskel- og skjelettlidelser 

      Folkvord, Silje; Foss, Nina (Research report; Forskningsrapport, 2013)
      Dette prosjektet er en kvalitativ studie av erfaringer med ulike behandlinger for muskel- og skjelettlidelser (MSL) i Berlevåg kommune i Finnmark.1 Deltakere i studien er brukere av både konvensjonelle og alternative behandlingstilbud for MSL, konvensjonelle behandlere og alternativ terapeut, ledere offentlige etater i kommunen, samt lokale bedriftsledere. Studien undersøker deltakernes erfaringer ...
    • Konflikthåndtering i kystsonen. Spildracaset 

      Klaussen, Kitty (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2017-05-15)
      Konflikter knyttet til bruk av områder på land blir ofte håndtert gjennom eierskap. Den som eier et område (tomt) har stor frihet til selv å bestemme hva dette området skal brukes til. For områder hvor staten er eier eller eiendomsretten er uklar, vil konflikthåndtering kreve at samfunnet utvikler regler for bruk av slike områder. Slike regler vil ofte innebære at samfunnet vil prioritere mellom ...
    • Kongekrabbe - forvaltes den bærekraftig? 

      Nilsen, Silje Blindheim (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2013-11-15)
      Rød kongekrabbe, kamtsjatkakrabben – eller bare kongekrabben ble bevisst introdusert til Barentshavet fra Stillehavet i løpet av 1960- og 1970-tallet av sovjetiske forskere. I 1977 ble de første funnene av kongekrabbe registrert i norske farvann, nærmere bestemt i Varangerfjorden nær den russiske grensen. Selv om det utover 1980-tallet ble registrert en økende mengde bifangst av kongekrabbe, var det ...
    • Kongekrabbe og Snøkrabbe fra Barentshavet. Utbredelse, biologi, fangst, foredling og marked. 

      Farstad, Henry Christoffer (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2018-11-14)
      Snø- og kongekrabben er begge arter som har blitt introdusert til Barentshavet. Snøkrabben ble for første gang oppdaget på Gåsbanken i nærheten av Nova Semlja. Den har siden spredd seg vestover mot Svalbard. Kongekrabben ble av russiske forskere introdusert i Øst- Barentshavet på 1960-tallet. Siden har den spredd seg inn i norske farvann og etablert seg i flere fjorder i Øst-Finnmark. Snøkrabben har ...
    • Konsekvensutredning- verktøy for mer bærekraftig akvakultur 

      Andreassen, Otto; Robertsen, Roy; Hersoug, Bjørn; Holm, Petter (Research report; Forskningsrapport, 2011-11-23)
      Konsekvensutredninger (KU) er et vanlig instrument i planlegging av større tiltak på land. Når det gjelder tiltak i sjøområdene er det mindre utbredt, selv om det siden 1997 har vært mulig for forvaltningen å kreve KU for «større akvakulturanlegg». Definisjonen av større oppdrettsanlegg er knyttet til en lokalitetsstørrelse på 3600 MTB, eller mer. Utviklingen innen akvakulturnæringen har medført ...