| dc.contributor.advisor | Hernes, Hans-Kristian | |
| dc.contributor.author | Josefsen, Eva | |
| dc.date.accessioned | 2015-02-04T10:34:40Z | |
| dc.date.available | 2015-02-04T10:34:40Z | |
| dc.date.issued | 2014-01-22 | |
| dc.description.abstract | Temaet for avhandlingen er hvilken plass Sametinget har i politiske prosesser i Norge. Utgangspunktet er at staten Norge er en enhetsstat. Dette har betydning for hvordan samepolitikken kan organiseres inn i staten, og hvordan Sametinget kan sikres en plass i beslutningsprosesser og beslutningsfatting i styringssystemet både lokalt, regionalt og nasjonalt. Problemstillingen som stilles er: Hvordan kan urfolk ivareta og utvikle selvbestemmelse innenfor enhetsstatens territorielle ramme?
Avhandlingen er artikkelbasert. Med utgangspunkt i en drøfting av samisk selvbestemmelse som ikke-territoriell, finner avhandlingen at Sametingets relasjon til det statlige styringssystemet kan fortolkes innenfor en "breaking in"- dimensjon. Den ikke-territorielle forståelsen viser til at Sametinget ikke har beslutningsmyndighet begrenset til et eget selvstyrt samisk område, men at Sametingets politikk i enhetsstaten kan ha mange ulike og overlappende territorielle nedslagsfelt. Dette innebærer at Sametinget arbeider målrettet for å komme i inngrep med både stat, fylkeskommuner og kommuner.
En sentral premiss i "breaking in"-dimensjonen er Sametingets politiske autonomi. I avhandlingen operasjonaliseres denne dimensjonen i et samstyringsperspektiv, hvor hver av avhandlingens artikler viser hvordan Sametinget har søkt å bli del av offentlige beslutningsprosesser gjennom formaliserte samstyringsordninger på henholdsvis statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Slike ordninger bidrar til at Sametinget kan styrke sin plass på innsiden av det etablerte territorielt baserte styringssystemet, og slik framstå som en del av den norske enhetsstaten.
Nøkkelord: Sametinget, urfolk, selvbestemmelse, samstyring, autonomi | en |
| dc.description.abstract | The topic of this dissertation is the Sami Parliament's position in political processes in Norway. Norway as a unitary state provides the starting point for the discussion. This has implications for how Sami politics can be organized within the state and how the Sami Parliament can be secured to be part of decision-making processes within the government system both on a local, regional and national level. The research question addressed is: How can indigenous people maintain and develop self-determination within the territorial framework of a unitary state?
The thesis consists of three articles. Based on discussion of Sami self-determination as non-territorial, this dissertation examines the Sami Parliament’s relation to the state’s political system as a "breaking in" - dimension. Self-determination understood as non-territorial refers to the Sami Parliament having political influence on many different and overlapping territorial scopes, and not to authority within a limited autonomous Sami area. The Sami Parliament thus strives to widen its decision-making fields within the governmental state, counties and municipalities.
The Sami Parliament's political autonomy is a central premise of the "breaking in" dimension. In the dissertation it is operationalized into a governance perspective. The articles examine how the Sami Parliament has strived to become part of public decision making processes through formal agreements. Such arrangements contribute to strengthening the Sami Parliament’s position within the established territorially based model of government, and by this becomes a part of the Norwegian unitary state system.
Key Words: Sami Parliament, indigenous people, self-determination, governance, autonomy | en |
| dc.description.doctoraltype | ph.d. | en |
| dc.description.popularabstract | Denne avhandlingen har satt fokus på hvordan Sametinget utvikler samepolitikken i Norge gjennom formaliserte samarbeidsordninger med både sentrale, regionale og lokale myndigheter. I enhetsstaten vil staten alltid være i en dominant posisjon, men vil samtidig kunne gi rom for og anerkjenne urfolksdimensjonen gjennom å integrere Sametinget i offentlige beslutningsprosesser. Dette har skjedd gjennom aksepten av at det er flere kulturer innenfor enhetsstatens grenser, og at staten Norge er etablert på territoriet til to folk; samer og nordmenn. Gjennom hovedspørsmålet om hvordan urfolk kan ivareta og utvikle selvbestemmelse innenfor enhetsstatens territorielle ramme, presenterer derfor denne avhandlingen en forståelse av ikke-territoriell selvbestemmelse for urfolk. Statens anerkjennelse av samenes territorielle tilhørighet og enhetsstatens organisering, ligger til grunn for en ikke-territoriell samisk selvbestemmelse. En sentral premiss for dette var opprettelsen av Sametinget.
Avhandlingen synliggjør hvordan samepolitiske rettigheter, gjennom samhandling og samstyringsordninger, knyttes sterkere til staten. Hovedspørsmålet har vært belyst gjennom tre artikler.
Artikkel I undersøker hvorfor Sametinget og Finnmark fylkesting fikk deltakelsesrettigheter i sluttfasen av behandlingsprosessen knyttet til finnmarksloven i justiskomiteen. Videre viser artikkelen hvordan Sametinget brukte statens internasjonale og nasjonale statlige forpliktelser til å komme i dialog med justiskomiteen om de konkrete paragrafene. Prosessen endte med at det ble foretatt så vidt omfattende endringer i lovteksten at Sametinget kunne godta den.
Artikkel II tar for seg samarbeidsavtalene mellom Sametinget og henholdsvis Troms og Finnmark fylkeskommuner. Her blir premissene for etableringen av de to samarbeidsavtalene, og hvordan disse har blitt fulgt opp i etterkant, belyst. Artikkelen drøfter hvorfor partene inngikk frivillige avtaler, hvordan avtalenes mål gjenspeiles i gjennomføringen og hvordan formelle samarbeidsavtaler kan bidra til å styrke og utvikle et regionalt samarbeid om samepolitikk.
Artikkel III drøfter samepolitikkens innvirkning på kommunene. Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk om bruk av tilskudd til samisk språk. Utenfor forvaltningsområdet er samiske hensyn å betrakte som særrettigheter, hvor det lokale samiske sivilsamfunnet har stor betydning med hensyn til å få etablert samiske tilbud og ansvarliggjøre kommunen. Dette er et viktig lokalt arbeid som dannet grunnlag for Sametingets første samarbeidsavtale med en kommune utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, nemlig Tromsø kommune.
Den tematiske bredden i artiklene, har medført et omfangsrikt empirisk materiale. Datagrunnlaget består av både intervju, ulike skriftlige dokumenter og medieklipp. En del dokumenter har vært sentrale i alle tre artiklene, mens annen empiri har vært spesifikke for det enkelte prosjektet. Noe av datagrunnlaget er felles for alle tre artiklene. Regjeringens ulike stortingsmeldinger om norsk samepolitikk, samt NOU'er, stortingsmeldinger og innstillinger hvor samepolitikken har blitt omtalt, har gitt verdifull kunnskap om regjeringens prinsipper for den politikken som føres overfor samene i Norge. Sametingets årsmeldinger har også vært sentrale som bakgrunnsdokumenter. Her finner man en samlet framstilling av Sametingets politikk på ulike områder. Det konkrete valget av intervju som metode og bruk av semistrukturerte intervju, særlig for artikkel I og II, har vært et resultat av at casene handlet om politisk "nybrottsarbeid". I forbindelse med alle tre artiklene har sentrale politikere og byråkrater med nøkkelfunksjoner vært intervjuet. I tillegg har personer fra det sivile samiske samfunnet vært intervjuet i forbindelse med artikkel III. Dette har betydd at prosjektet omfatter et stort antall informanter, til sammen 68 personer.
Artiklene har på ulike måter undersøkt hvordan Sametinget har søkt å komme i inngrep med statlige, regionale og lokale myndigheters beslutningsfatting. Avhandlingen viser en utvikling hvor innholdet i samisk selvbestemmelse ikke kun handler om internt samisk selvstyre og integrering av samiske rettigheter i lover og regler, men også omfatter en tilnærming hvor Sametinget utøver selvbestemmelse i relasjon med styringssystemet og på denne måten får styrket sin rolle i offentlige beslutningsprosesser. Dette er en utvikling som søker å håndtere at samepolitikken i økende grad sammenflettes med andre politikkfelt, både på statlig, regionalt og lokalt styringsnivå, det vil si at kompleksiteten øker.
Jeg har belyst hvordan urfolks selvbestemmelse kan forstås, både i territorielle og ikke-territorielle ordninger. Den ikke-territorielle forståelsen viser til at Sametingets beslutningsmyndighet ikke er begrenset til et eventuelt eget selvstyrt samisk område, men at Sametingets politikk i enhetsstaten derimot kan ha mange ulike og overlappende territorielle nedslagsfelt. Jeg har videre vist at en sentral forutsetning for en slik ikke-territoriell samisk selvbestemmelse er et autonomt Sameting som fritt kan ta initiativ overfor de ulike styringsnivåene i enhetsstaten. Jeg posisjonerer meg ved å kalle denne initiativretten for en "breaking in"-dimensjon, et perspektiv som ikke tidligere har vært drøftet i forbindelse med autonome urfolksorganer eller enhetsstater.
"Breaking in"-dimensjonen i Sametingets arbeid handler om hvordan Sametinget har formalisert et samarbeid med de ulike styringsnivåene i staten. Denne dimensjonen står derfor i motsetning til ulike medieoppslag hvor Sametingets politikk tidvis blir tolket som ønske om separasjon og krav om "egen stat". Ved hjelp av avhandlingens artikler har jeg i denne rammeteksten operasjonalisert "breaking in" til samstyring. Jeg har vist hvordan Sametinget, gjennom samstyringsordninger, har søkt å etablere og formalisere samarbeid med sentrale, regionale og lokale offentlige myndigheter for slik å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Avhandlingen har drøftet samiske samstyringsordninger, med hensyn til at både innhold, struktur og varighet kan være ulike. Jeg har også vist at utvikling av samstyring er en dynamisk prosess hvor skillet mellom innspillsiden og vedtakssiden av politikken kan være skiftende. Samtidig påpeker avhandlingens materiale at dersom det ligger formelle forpliktelser i bunnen av samstyringsordninger, vil samstyringsordningene også oppfattes som mer bindende. Hovedfunnet er at samstyringsordninger bidrar til at Sametinget som et autonomt etnisk basert selvbestemmelsesorgan kan styrke sin plass på innsiden av det etablerte territorielt baserte styringssystemet, og slik framstå som en naturlig og integrert del av den norske enhetsstatens samepolitikk. | en |
| dc.description.sponsorship | Norges forskningsråd | en |
| dc.description | The papers of this thesis are not available in Munin:<br> I: Josefsen, Eva : 'Stat, region og urfolk – finnmarksloven og politisk makt'. i Hernes, Hans-Kristian og Nils Oskal (red.): Finnmarksloven, Oslo. Cappelen Akademisk forlag, 2008a, ss. 91-121. ISBN: 9788202269692.<br> II. Josefsen, Eva: ‘Samepolitikk – en innfallsvinkel for regional utvikling?’. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 2008b, nr. 3/08, ss. 225-250.<br> III. Josefsen, Eva: ‘Samepolitikken og kommunene’. i Bjerkli, Bjørn og Per Selle (red.): Den samepolitiske utviklingen på 2000-tallet, Oslo: Gyldendal Akademisk. (Forthcoming). | en |
| dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/7089 | |
| dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_6682 | |
| dc.language.iso | nob | en |
| dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en |
| dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
| dc.rights.accessRights | openAccess | |
| dc.rights.holder | Copyright 2014 The Author(s) | |
| dc.subject.courseID | DOKTOR-001 | en |
| dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240 | en |
| dc.subject | VDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240 | en |
| dc.title | Selvbestemmelse og samstyring — En studie av Sametingets plass i politiske prosesser i Norge | en |
| dc.type | Doctoral thesis | en |
| dc.type | Doktorgradsavhandling | en |
English
norsk