Jeg har gjennomført en casestudie der jeg har undersøkt hvordan en bestemt lærer ivaretar elevenes faglige forutsetninger i matematikk gjennom tilpasningene han gjør. I tillegg har jeg undersøkt hvilken oppfatning fem av elevene hans har til faget da jeg mente det var sannsynlig at elevene kom til å ha en positiv holdning dersom de opplevde gode tilpasninger. Gjennom analysering og drøfting av ...

Formålet med denne studien er å undersøke om Læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK20, gjennom sine fremstillinger av begrepene medvirkning og medbestemmelse, gir oss større innsikt om hva begrepene faktisk innebærer i skolen. Dette gjør vi ved å gjennomføre temasentrert tekstanalyse av læreplanen – herunder overordnet del og læreplaner for fag – der hovedfokuset likevel er på overordnet del. I ...

I denne studien har vi undersøkt hvilken betydning lek kan ha for skolestarten. Dette gjorde vi gjennom kvalitative intervjuer med førsteklasselærere og en forelder, observasjoner i klasserom og en spørreundersøkelse som ble besvart av flere foreldre. Vi hadde i forkant av studien et inntrykk av at det er lite fokus på lek i førsteklasse, og ville undersøke hvorvidt dette stemte, og få et innblikk ...

I dette forskningsprosjektet undersøkes det hvordan lærere kan arbeide med å forebygge mobbing blant elevene i skolen. Jeg har gjort en kvalitativ studie hvor fire informanter bestående av to lærere, en rektor og en som har spesialisert seg innenfor mobbing har blitt intervjuet om temaet. Ideen og ønsket er å kunne være i stand til å stoppe mobbing allerede før den oppstår, og øke bevisstheten rundt ...

I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan tar lærere i bruk resultatene fra nasjonale prøver i lesing? Studien fokuserer på Fjellbekken skole og hvordan noen av lærerne på denne skolen arbeider med resultatene fra nasjonale prøver. Oppgaven ligger innenfor en fenomenologisk tilnærming, der jeg ser på læreres handlinger og deres erfaringer. Jeg gjennomførte et kvalitativt ...

Temaet for denne studien er problematferd hos barn. Metode og utvalg for studien er en kvalitativ innholdsanalyse av en NOU og en stortingsmelding, samt en litteraturgjennomgang av to forskningsrapporter. Studien er således en kombinasjon av en litteraturgjennomgang og en dokumentanalyse. Målsetningen er å utvikle innsikt om problematferd gjennom valgte rapporter, offentlige utredninger og ...

Fokuset i denne masteroppgaven er lærerens muligheter og begrensninger med tilrettelegging av praktiske og varierte arbeidsmåter i grunnskolen, og hvordan praktisk og variert undervisning kan fremme motivasjon og læring. Jeg har tatt utgangspunkt i grunnskolen og har i den forbindelse utført intervju med to lærere fra to ulike skoler og med en elevgruppe på fire sjuendeklassinger. Jeg ønsket, i ...

Denne studien tar for seg ulike nyutdannede læreres opplevelser og erfaringer fra deres første tid i yrkeslivet. Bakgrunnen for studien var en interesse for hvilke innvirkende faktorer som spiller inn for opplevelsen av overgangen fra student til yrkesaktiv lærer. Det stadige fokuset på læreryrket og beslutningen om å gjøre all grunnskoleutdanning femårig, var med på å spisse fokuset i avhandlingen. ...

Målsetningen med min forskning er å bidra til en økt forståelse for hvordan lærere opplever å benytte pedagogisk entreprenørskap i sin undervisning. Jeg ønsket å finne ut om pedagogisk entreprenørskap benyttes i skolen i den grad Kunnskapsdepartementet har uttrykt ønske gjennom strategi- og handlingsplan. Forskningen antyder at Kunnskapsløftet presenterer implisitte føringer for pedagogisk ...

Hensikten med masteravhandlingen er å se på hvordan begrepet pedagogisk entreprenørskap kan og bør forstås til bruk i grunnskolen. Jeg tar først et utvalg av forskningsrapporter for å se på studiens bakgrunn og relevans. Videre tar jeg et utvalg av teoretisk litteratur for å se på hva de kan si om begrepet og arbeidsmåten pedagogisk entreprenørskap. Neste steg for å besvare forskningsspørsmålet mitt ...