I denne undersøkelsen ønsker jeg å se nærmere på hvordan norsklærere arbeider med leseglede i skolen. Lesing som grunnleggende ferdighet er sentralt i skolen, men jeg vil forsøke å se om det er fokus på å skape leseglade elever i den praktiske hverdagen. Leseglede henger tett sammen med motivasjon og engasjement. Uten dette kan det være utfordrende å utvikle leseglede, dette fordi disse faktorene ...

Vi har gjennomført et aksjonslæringsprosjekt, med mål å belyse på hvilke måter en litterær samtale og samtaler om litteratur kan bidra leselyst på mellomtrinnet. Vi har utført en litterær samtale, der vi benyttet deler av boken Ishavspirater (2017) skrevet av Frida Nilsson. Aksjonslæringen ble observert, og supplert med intervjuer før og etter aksjonen. Hovedteoriene vi har benyttet for å besvare ...

I denne kvalitative studien har vi undersøkt et utvalg av elever på 7. trinn sin leselyst og prøvd å påvirke leselysten positivt. For å gjøre dette tok vi i bruk lesson study, og gjennomførte lesson study-syklusen for å skape et undervisningsopplegg som vi gjennomførte i to ulike klasser på 7. trinn. Undervisningsopplegget er en introduksjon til ungdomsromanen Den sommeren pappa ble homo av Endre ...

Tema for oppgaven er å undersøke leseprosessen til minoritetsspråklige elever i grunnskole for voksne. Gjennom oppgaven ser jeg på hvilken betydning førlesefasen har for minoritetsspråklige elever med liten eller ingen skolebakgrunn. Temaet er sentralt, fordi det er en svært viktig oppgave for skolen å lære elever å lese med forståelse, og fordi det ser ut til at minoritetsspråklige elever skårer ...

Tema for denne oppgaven er lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag, og problemstillingen som er belyst er: Hvordan forstår et utvalg samfunnsfaglærere lesing som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag? I tillegg er problemstillingen utbygd med forskningsspørsmål som forsøker å se tematikken fra flere synsvinkler. De omhandler begreper som leseferdighet og lesekompetanse i tilknytning til ...

Et dypdykk i historien til læreplanen i samfunnsfaget, hvor fokuset i oppgaven er på utviklingen og revideringene som har vært gjort fra M71 og frem til REV.LK06. Denne masteroppgaven tar for seg hvilken endringer som har skjedd i løpet av de 6 siste revideringen av læreplanverkene for grunnskolen. En spesifisering av forskningsspørsmål gjorde at historiedisiplinen ble hovedfokuset i mastergradsprosjektet ...

I denne masteroppgaven har vi tatt for oss temaet estetiske arbeidsformer. Bakgrunnen for studien er forskning som forteller at dette har mye å bidra med i klasserommet, da det kan engasjere og motivere elevene til faglig innsats i større grad enn hva tradisjonelle undervisningsmetoder klarer. I tillegg har vi gjennom praksis fått en oppfatning av at mange elever synes norskfaget er kjedelig. ...

Hensikten med studien er å få innsikt i hvilke muligheter og støtte elever på barneskolen får til å argumentere for sine svar og resonnement i samtaler i matematikkundervisningen. Disse samtalene ledes av lærer i ulik grad og det er derfor interessant å se på hvordan læreren støtter og legger til rette for argumentasjon og resonnement i matematikksamtalene. I denne studien har vi svart på følgende ...

Denne studien hadde som formål å undersøke lekbasert læring ut ifra lærers forståelse og erfaringer rundt begrepet i matematikkundervisning på 1. trinn. Dette ble gjort gjennom en kvalitativ kasusstudie med en fenomenologisk tilnærming. Empiri ble samlet inn gjennom intervju av fire lærere, og observasjon av to undervisningsøkter fra en av disse. Bakgrunn for valg av tema er at det er lite forskning ...

Bakgrunnen for denne oppgaven er behovet for forskning på læreres valg av undervisningsmetoder i friluftsliv med orientering som undervisningstema på ungdomstrinnet. Valg av lærerens undervisningsmetoder i friluftsliv kan tolkes til å inneha en historisk plassering i norske læreplaner helt siden mønsterplan fra 1974 og frem til dagens læreplan læreplanverket for kunnskapsløftet fra 2006. Likevel ...