• Handelsplasser på kysten : maritimarkeologisk perspektiv på vareutveksling i senmiddelalder : et eksempel fra Midt-Norge 

      Nymoen, Pål Aa. (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1994)
      Avhandlingen drøfter handel på kysten i et maritimarkeologisk perspetiv. Det blir redegjort for en undersøkelse ved Nærøy, (Njarðøy) i Ytre Namdal i Nord Trøndelag. Lokaliteten heter ”Martnasundet”. Skriflige kilder forteller at stedet var åsted for sesongvise markedsdager på 1600-1800 tallet. Problemstillingene er tredelt, der den ene tar for seg maritimarkeologi som metode anvendt i forskning på ...
    • Håløyghøvdinger. Om grunnlaget for og vedlikeholdet av høvdingmakt i jernalderen, med vekt på Sør-Salten 

      Storli, Inger (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1985-10)
      Motivet for avhandlinga springer i første rekke ut av ønsket om å trenge dypere inn i spørsmålet om politiske og økonomiske forhold i Nord-Norge i jernalderen. <br> Tidligere forskning har i grove trekk vært konsentrert omkring spørsmål om befolkningas herkomst, bosettingsmønster og ressursutnyttelse. Begreper som høvdingdømmer og redistribusjon har stort sett vært kasta fram som appendix, mens en ...
    • Hellegropene : fornminner fra en funntom periode 

      Henriksen, Jørn Erik (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1995)
    • Helleristningene i Alta som Virkemidler ved Utveksling av Informasjon. En Analyse av Helleristningene i Alta med et Fokus på Utviklingen av den Lokale Tradisjonen 

      Berge, Lars Jølle (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-05-15)
      Sammendrag Oppgaven tar for seg helleristningene i Alta i et Fennoskandisk perspektiv. Det foreslås at komposisjonen av båten med et elghode i baugen har fungert som en sosial markør for befolkningene i Alta, Vyg, Onega og Nämforsen. Gjennom bruk av denne komposisjonen har de sosiale båndene blitt opprettholdt selv i perioder med minimal kontakt. Aktiviteter rundt helleristningene ville vært sentrale ...
    • Helleristninger som tegn og tekst : en analyse av veideristningene i Nordland og Troms 

      Hesjedal, Anders (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1990-12)
    • Hus og bosetting på Vestvågøy. Gården som symbol på sosial status i yngre jernalder. 

      Sørum, Geir (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002-03-01)
      Denne oppgaven tar for seg hvilke sosiale skiller som eksisterte i samfunnet på Vestvågøy i yngre jernalder, og hvordan disse skillene virket inn på bosettingen. Målet er å undersøke om det finnes noen sammenheng mellom husets fysiske aspekt og beliggenhet på en side og dets sosiale status på den andre. Det materialet som benyttes er den arkeologiske empirien fra Vestvågøy og skriftlige kilder. ...
    • Hva kan fire forskjellige kulturminner fortelle om elitens behov for å markere seg i jernaldersamfunnet? : diskusjon og komparasjon. 

      Isaksen, Bente (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2009-12)
      Arkeologisk materiale som har blitt knyttet til en sosial, politisk og kulturell elite, har blant annet vært graver og hus hvor det har blitt lagt ned tid og ressurser. Denne oppgaven diskuterer forskjeller og likheter ved fire kulturminner som er knyttet til en sosial, politisk og militær elite. Kulturminnene er dobbeltgrava i Bø i Steigen, haug 2. i Högom, Raknehaugen i Ullensaker og Borg i Lofoten. ...
    • Hvalbeinsplater fra yngre jernalder : en analyse av hvalbeinsplatenes kontekst og funksjon 

      Isaksen, Eva (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2012-05-14)
      Hvalbeinsplater er flate, tilnærmet rektangulære plater av hvalbein. De fleste plater har dyrehodeutskjæringer på den ene kortsida og ornamentikk i form av punktsirkler, kantborder og kantlinjer. Platene har en norrøn kontekst og er datert til sen merovingertid – tidlig vikingtid. De fleste platene er funnet langs kysten fra Trøndelag til Troms. Det er også funnet hvalbeinsplater i Sør-Skandinavia ...
    • Hvordan kan skalldyr gi kunnskap om fortida? En kvantitativ og sammenlignende analyse av skalldyrmaterialet fra en yngre steinalders skjellmødding i indre Varangerfjord 

      Melsæther, Stine Grøvdal (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2011-05-31)
      Gjennom å studere den forskningshistoriske konteksten til Øst-Finnmarks skjellmøddinger, kommer det fram hvordan skalldyrmaterialet ikke har blitt tillagt en vesentlig grad av betydning i yngre steinalders samfunn. For å finne ut av hvilket informasjonspotensial som ligger i det arkeologiske skjellmaterialet, utføres en kvantitativ analyse av skalldyrmaterialet fra en yngre steinalders skjellmødding ...
    • In the shadow of man. The Neandertal and the human condition 

      Bratt, Ann Iren (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2006-06-21)
      This thesis takes a critical look at the boundaries established between the Middle and Upper Paleolithic, and how these have, and continue to affect the research on Neandertals. It deals with both the biological and the social material in order to gain an understanding of how these have affected each other when constructing theories. It seeks to understand why the Middle and Upper Paleolithic are ...
    • Innlandsbosetting i tidlig metalltid : en analyse med utgangspunkt i Virdnejávri 112 

      Basso, Thor-Andreas (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2007-11-16)
      Forskningen på innlandsbosetting i Finnmark har fram til nå hatt et mindre fokus enn kystområdene. Man har undersøkt få boplasser, og disse har i tillegg vært behandlet i en mindre grad. I denne oppgaven har jeg valgt å rette søkelyset på innlandsboplasser fra perioden tidlig metalltid, og har valgt å ta utgangspunkt i boplassen Virdnejávri 112. I oppgaven gjennomførtes det en boplasstruktur ...
    • Jakten på Raud den Rame : et studie av makt og samhandling i Saltens yngre jernalder. 

      Engen, Vegard Kaasen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2010-05-18)
      Avhandlingen tar for seg økonomi, makt og samhandling i yngre jernalder, med fokus på områdene ved og innenfor Saltstraumen. Jeg tar utgangspunkt i sagalitteraturens fortellinger om Olav Tryggvasons møte med Raud den Rame fra Salten. Sagaen fremlegger flere påstander om de politiske og økonomiske forholdene i Salten. Raud sto i følge med Samiske befolkningen i distriktet. Snorre forteller at ...
    • Jernaldernaust på Vestvågøy i Lofoten 

      Nilsen, Gørill (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1997-06-16)
      82 nausttufter på Vestvågøy ble detaljregistrert. Ved hjelp av C14 dateringer, nausttuftenes morfologi, indre lengde og bredde, nærhet til andre strukturer og høyde over gresskant og blæretang ble naustenes datering og hvilke båter de kan ha rommet sannsynliggjort. En gjennomgang av bruksområdene til båtene som naustene kan ha rommet, viser at materialet fra folkevandringstid- merovingertid ...
    • Kirke og lokalitet : en studie på kirkenes forhold til det arkeologiske og topografiske landskapet i Trondenes prestegjeld i middelalderen 

      Larsen, Marius Opdahl (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2009-05)
      Formålet med denne avhandlingen er å se på hva arkeologien kan fortelle om bakgrunnen til kirkene som i middelalderen inngikk i Trondenes prestegjeld. Avhandlingen omhandler tretten kirkesteder som er nevnt i det etterreformatoriske skriftet Trondjems reformats, og syv kirkesteder som inngår i den middelalderske jordegodsoversikten Trondenes jordebøker. Seks av kirkestedene i Trondenes jordbøker er ...
    • Kjønn i jernaldergraver : en analyse av kjønn i jernaldergraver fra Nordland og Troms 

      Møistad, Inger Marie (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2010-12-13)
      Denne oppgaven tar for seg kjønn i jernaldergraver fra Nord-Norge. Kjønn er et viktig emne i arkeologisk forskning. En av grunnene er at man gir et uriktig bilde av fortiden hvis man antar at kjønnsforskjeller har påvirket samfunn på samme måte som i dag. Jernalder graver er et godt utgangspunkt for å skrive om kjønn siden graver inneholder gravgods som sammen med skjeletter kan gi et bedre bilde ...
    • Klassifikasjon - mer enn metode. Klassifikasjonssystemer i norsk steinalderarkeologi 

      Gystad, Brit Astrid (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2005-06-20)
      Temaet i denne avhandlingen er klassifikasjonssystemer i norsk steinalderarkeologi. Studien tar utgangspunkt i foreliggende klassifikasjonssystemer for norsk steinalder. Det gis et kort forskningshistorisk redegjørelse for hvordan klassifikasjonsproblematikken er blitt behandlet i den arkeologiske vitenskapen. Videre gjennomgås forarbeidene til norsk steinalderarkeologis første og eneste allmenne ...
    • Kulturminne i Ulstein. Kva fortel dei om oss? Ei drøfting av kulturminnevern, identitet og nasjonalisme 

      Pilskog, Frode Håvard (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2000-10-12)
      I følgje kulturminnelova er eit kulturminne "alle spor etter mennesklig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til". Oppgåva vil dermed drøfte ulike meiningsinnhald som kulturminna vert gjevne og korleis desse vert nytta. Oppgåva er avgrensa geografisk til Ulstein kommune med omeign i Møre og Romsdal. Materialet vart produsert gjennom ...
    • Kulturminnevern i en brytningstid - En studie av kulturlandskapet Skallan-Rå 

      Roykiewicz, Konrad Owe (Mastergradsoppgave; Master thesis, 2023-06-05)
      Formålet med denne oppgaven er å se på hvordan kulturminneforvaltningen er inne i en brytningstid der det nå arbeides med en ny kulturmiljølov, som etter planen skal tre i kraft i 2025 og avløse «Lov 09. juni 1978 nr. 50 om kulturminner»; populært kalt «Kulturminneloven». De nye vyene kommer til uttrykk i Stortingsmelding nr. 16 (2019- 2020), som har fått underteksten; Nye mål i kulturmiljøpolitikken ...
    • Kun et trekkdyr i jordbruket? : hestens betydning i nordnorsk yngre jernalder 

      Bunse, Laura (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2010-05-18)
      Denne oppgaven vil belyse hestens betydning i nordnorsk yngre jernalder. Det nordnorske hestematerialet har i liten grad blitt undersøkt. Likevel har det, inspirert av en kort passasje i Ottars beretning, blitt dratt slutninger om hestens rolle, som reduserer den til et trekkdyr i jordbruket. I store deler av det norrøne og germanske området hadde hesten i yngre jernalder imidlertid en både praktisk, ...