Formålet med denne avhandlingen er å se på hva arkeologien kan fortelle om bakgrunnen til kirkene som i middelalderen inngikk i Trondenes prestegjeld. Avhandlingen omhandler tretten kirkesteder som er nevnt i det etterreformatoriske skriftet Trondjems reformats, og syv kirkesteder som inngår i den middelalderske jordegodsoversikten Trondenes jordebøker. Seks av kirkestedene i Trondenes jordbøker er ...

Temaet i denne avhandlingen er klassifikasjonssystemer i norsk steinalderarkeologi. Studien tar utgangspunkt i foreliggende klassifikasjonssystemer for norsk steinalder. Det gis et kort forskningshistorisk redegjørelse for hvordan klassifikasjonsproblematikken er blitt behandlet i den arkeologiske vitenskapen. Videre gjennomgås forarbeidene til norsk steinalderarkeologis første og eneste allmenne ...

Formålet med denne oppgaven er å se på hvordan kulturminneforvaltningen er inne i en brytningstid der det nå arbeides med en ny kulturmiljølov, som etter planen skal tre i kraft i 2025 og avløse «Lov 09. juni 1978 nr. 50 om kulturminner»; populært kalt «Kulturminneloven». De nye vyene kommer til uttrykk i Stortingsmelding nr. 16 (2019- 2020), som har fått underteksten; Nye mål i kulturmiljøpolitikken ...

Arkeologiske studier av et tyvetalls grunne jordgraver på to lokaliteter på sørsiden av Beisfjord i indre Ofoten, typologisk datert til tidlig middelalder, har lenge vært preget av usikkerhet rundt etnisk tilskrivelse. Et sentralt trekk ved gravskikken var noen eiendommelige fat som var hvelvet over de dødes ansikt. Gravene har ikke vært sett på som hverken tilstrekkelig norrøne eller kristne til å ...

I denne oppgaven benytter jeg et variert kildemateriale til å belyse landskapsbruk og landskapsforståelse i et fleretnisk perspektiv. Det området jeg har valgt ut for analyse er den sørlige delen av Troms fylke og den nordlige delen av Nordland fylke, i alt 24 kommuner. I dette området har vi belegg gjennom arkeologiske og historiske kilder for at det har vært bosatt og brukt av norrøne/norske og ...

Oppgaven gir en oversikt over funn av koniske spenner fra merovingertid og hvordan disse spennene er spredt i Skandinavia, med særlig fokus på Norge. Spennene har vekselvis blitt kalt nordenfjeldske spenner, nordnorske spenner eller geometrisk ornamenterte spenner. En undergruppe er blitt kalt østnorske spenner med dyreornamentering i Salins stil II. Spennene er støpt i bronse og utstyrt med et ...

Ovale spenner ble brukt i merovinger- og vikingtiden. De er en integrert del av den norrøne kvinnedrakta ettersom de holdt selekjolen sammen. Denne praktiske funksjonen ekskluderer ikke muligheten for at spennene kan ha hatt en videre funksjon i en sosial sammenheng. De ovale spennene er en informasjonskilde til kunnskap om kvinnene som brukte dem.¨ Oppgaven baseres på empiriske undersøkelser og ...

I denne analysen rettes fokus mot forskningen på middelalderens hettemateriale i Norden. Publikasjoner om dette funnmaterialet analyseres for å kunne se hvilke bakenforliggende forhold som har påvirket forskerne og dermed forskningen på dette materialet. I lys av at de primære publikasjonene om dette materialet ble gjort mellom 1924 og 1938, vil jeg se på hvilke endringer eller videreføringer i det ...