Arkeologiske studier av et tyvetalls grunne jordgraver på to lokaliteter på sørsiden av Beisfjord i indre Ofoten, typologisk datert til tidlig middelalder, har lenge vært preget av usikkerhet rundt etnisk tilskrivelse. Et sentralt trekk ved gravskikken var noen eiendommelige fat som var hvelvet over de dødes ansikt. Gravene har ikke vært sett på som hverken tilstrekkelig norrøne eller kristne til å ...

I denne oppgaven benytter jeg et variert kildemateriale til å belyse landskapsbruk og landskapsforståelse i et fleretnisk perspektiv. Det området jeg har valgt ut for analyse er den sørlige delen av Troms fylke og den nordlige delen av Nordland fylke, i alt 24 kommuner. I dette området har vi belegg gjennom arkeologiske og historiske kilder for at det har vært bosatt og brukt av norrøne/norske og ...

Oppgaven gir en oversikt over funn av koniske spenner fra merovingertid og hvordan disse spennene er spredt i Skandinavia, med særlig fokus på Norge. Spennene har vekselvis blitt kalt nordenfjeldske spenner, nordnorske spenner eller geometrisk ornamenterte spenner. En undergruppe er blitt kalt østnorske spenner med dyreornamentering i Salins stil II. Spennene er støpt i bronse og utstyrt med et ...

Ovale spenner ble brukt i merovinger- og vikingtiden. De er en integrert del av den norrøne kvinnedrakta ettersom de holdt selekjolen sammen. Denne praktiske funksjonen ekskluderer ikke muligheten for at spennene kan ha hatt en videre funksjon i en sosial sammenheng. De ovale spennene er en informasjonskilde til kunnskap om kvinnene som brukte dem.¨ Oppgaven baseres på empiriske undersøkelser og ...

I denne analysen rettes fokus mot forskningen på middelalderens hettemateriale i Norden. Publikasjoner om dette funnmaterialet analyseres for å kunne se hvilke bakenforliggende forhold som har påvirket forskerne og dermed forskningen på dette materialet. I lys av at de primære publikasjonene om dette materialet ble gjort mellom 1924 og 1938, vil jeg se på hvilke endringer eller videreføringer i det ...

I denne masteroppgaven omhandler perlefunn i Nord-Norge i yngre jernalder og spørsmålet som skal besvares er: Hva forteller perlematerialet oss om hvem den norrøne befolkningens kontakter var i yngre jernalderen i Nord-Norge? Kontakt, handel og handelssystem blir trukket frem for å diskutere den norrøne befolkningens kontakter gjennom perlematerialet. Dette materialet er en enorm ressurs for å ...

Allerede på 1400-tallet begynte paver og italiensk adel å samle på gammel kunst. Først på slutten av 1800-tallet fikk man interesse for å beskytte kulturminner mot plyndring, og nasjonale lovverk for dette trådte i kraft i Norge i 1905 og i USA i 1906. Over tid har det skjedd endringer i lovverket etter hvert som problemer og mangler med det eksisterende ble avdekket. Slike lovverk har også gjenomgått ...

Oppgaven tar for seg forhold på Nordkalotten i perioden rundt 800-400 f.Kr. Utgangspunktet er den asbestmagra risvikkeramikken som har utbredelse langs Norges ytterkyst fra Nord-Troms til Sogn. Typologi og kronologi knyttes opp mot tidligere forskning, og en reanalyse av risvikkeramikken presenteres. Sosiale og økonomiske forhold for risvikkeramikerne blir behandla med henvisning til slipte ...