Oppgaven gir en oversikt over funn av koniske spenner fra merovingertid og hvordan disse spennene er spredt i Skandinavia, med særlig fokus på Norge. Spennene har vekselvis blitt kalt nordenfjeldske spenner, nordnorske spenner eller geometrisk ornamenterte spenner. En undergruppe er blitt kalt østnorske spenner med dyreornamentering i Salins stil II. Spennene er støpt i bronse og utstyrt med et ...

Ovale spenner ble brukt i merovinger- og vikingtiden. De er en integrert del av den norrøne kvinnedrakta ettersom de holdt selekjolen sammen. Denne praktiske funksjonen ekskluderer ikke muligheten for at spennene kan ha hatt en videre funksjon i en sosial sammenheng. De ovale spennene er en informasjonskilde til kunnskap om kvinnene som brukte dem.¨ Oppgaven baseres på empiriske undersøkelser og ...

I denne analysen rettes fokus mot forskningen på middelalderens hettemateriale i Norden. Publikasjoner om dette funnmaterialet analyseres for å kunne se hvilke bakenforliggende forhold som har påvirket forskerne og dermed forskningen på dette materialet. I lys av at de primære publikasjonene om dette materialet ble gjort mellom 1924 og 1938, vil jeg se på hvilke endringer eller videreføringer i det ...

I denne masteroppgaven omhandler perlefunn i Nord-Norge i yngre jernalder og spørsmålet som skal besvares er: Hva forteller perlematerialet oss om hvem den norrøne befolkningens kontakter var i yngre jernalderen i Nord-Norge? Kontakt, handel og handelssystem blir trukket frem for å diskutere den norrøne befolkningens kontakter gjennom perlematerialet. Dette materialet er en enorm ressurs for å ...

Allerede på 1400-tallet begynte paver og italiensk adel å samle på gammel kunst. Først på slutten av 1800-tallet fikk man interesse for å beskytte kulturminner mot plyndring, og nasjonale lovverk for dette trådte i kraft i Norge i 1905 og i USA i 1906. Over tid har det skjedd endringer i lovverket etter hvert som problemer og mangler med det eksisterende ble avdekket. Slike lovverk har også gjenomgått ...

Oppgaven tar for seg forhold på Nordkalotten i perioden rundt 800-400 f.Kr. Utgangspunktet er den asbestmagra risvikkeramikken som har utbredelse langs Norges ytterkyst fra Nord-Troms til Sogn. Typologi og kronologi knyttes opp mot tidligere forskning, og en reanalyse av risvikkeramikken presenteres. Sosiale og økonomiske forhold for risvikkeramikerne blir behandla med henvisning til slipte ...

Avhandlingen har som formål å finne mulige handlingsplaner for å bevare seterkulturen som en helhet, inkludert den tause kunnskapen som er i ferd med å dø ut, i det siste generasjon av dem som selv opplevde det snart ikke lever lenger. Avhandlingen kartlegger samtlige setrer i Innfjorden, Rauma kommune, Møre og Romsdal, såvel setrene som fortsatt brukes, setrene som er forlatt og setrene som er tapt. ...

Dette er en noe utradisjonell avhandling, i og med at det hovedsakelig ikke er en presentasjon av fortiden slik vi gjerne er vant til å se den. Avhandlingen tar for seg spørsmål som i større grad er rettet mot arkeologien og det arkeologiske materialet, enn mot en tolkning av forhistorien og hvordan lokaliteten kunne ha vært i sin samtid. Ved en gjennomgang av arkeologenes arbeid i felt på en bestemt ...

Denne avhandlingen retter søkelyset mot de nord-fennoskandiske fangstgropanleggene for villrein, med særlig henblikk på systemene beliggende i Troms fylke og tilgrensende områder i Sverige og Finland. Hovedmålsetningen er å belyse fangstgropanleggenes rolle innen villreinfangsten gjennom analyse av deres utbredelse, geografiske og topografiske beliggenhet, samt aspekter ved deres innbyrdes oppbygging ...