Arkeologiske analyser av kjønn og rom ender ofte opp i binære opposisjoner, og gir et lignende bilde av forholdet mellom kjønnene selv om de beskriver totalt ulike samfunn. Utgangspunktet for oppgaven var at valg av analogislutninger på ulike nivåer har betydning for dette resultatet. For å komme fram til hvilken betydning analogislutninger har på ulike nivåer i en analyse, og konsekvensen av dette ...

Denne oppgaven handler om hvordan arkeologer blir framstilt i norsk media. Gjennom aviser kan man få et inntrykk av hvilke forventninger og holdninger folk flest vil møte arkeologer med, og hva folk mener arkeologi handler om og hvordan arkeologer jobber. Et stereotypisk bilde av en fiksjonell arkeolog vil være det vi ser på film, Indiana Jones, Lara Croft, og britiske imperialister som forsyner seg ...

Hovedmålsetningen med oppgaven er å se på synsfeltanalyse som metode i forbindelse med arkeologisk materiale. Først fastlegges et teoretisk utgangspunkt for anvendelsen av metoden både i forhold til hva et landskap er eller kan være og i forhold til hvordan synsfeltanalysen formes av våre målsetninger og det materialet vi ønsker å benytte. Her fokuseres på hypertekst som en metafor både for landskap ...

Studien av ulike motiver ​i dyreornamentikken har i stor grad vært begrenset til et få antall motiver hvorav ansiktsmotiver, vanligvis omtalt som masker, ikke har vært nevneverdig behandlet tidligere. Til tross for dette later det til å være stor enighet om at disse motivene selvfølgelig representerer en gud og da gjerne Odin, i de få tekstene hvor temaet blir nevnt. Med bakgrunn i like over hundre ...

Amtmannsnes II er et av mange bergkunstfelt (helleristninger) som finnes i Alta og dateres til ca. 2200 f. Kr. - 800 f. Kr. Ristningene på Amtmannsnes II er spesielle i forhold til de øvrige ristninger i Alta. Verken noen av de eldre eller yngre ristninger innenfor dette området består av såpass mange og spesielle menneskefigurer slik som på Amtmannsnes II. Innenfor dette feltet finnes over 500 ...

Denne oppgaven retter søkelyset mot helleristninger på flyttblokker i Vest-Finnmark og Nord-Troms. De ulikheter som framkommer gjennom helleristninger laget på flyttblokker og berg har fått liten oppmerksomhet. Dette til tross for åpenbare forskjeller i forhold til potensielle ristningsflaters fremtreden, størrelse og synlighet. Jeg ønsker å få en forståelse av ristningene på de løse steinene og ...

Forskning på graver fra jernalder og tidlig middelalder er ikke noe nytt felt i arkeologien. I nordnorsk sammenheng har gjerne forskningsinnsatsen på området vært rettet mot enten det samiske eller det norrøne materialet. Dette dualistiske bildet har også preget forståelsen av datidens etniske forhold og gravenes kulturelle tilskrivelse. I denne oppgaven stiller jeg spørsmål ved det dualistiske synet ...

Byggeskikken i Nord-Norge i middelalderen var dominert fram til 1500- og 1600-tallet av jord, torv og stein som byggematerialer. Jeg argumenterer for at trehuset har vært i bruk i Nord-Norge alt i tidlig- og høymiddelalder, men i en begrenset grad. Diskuterer også om de stratigrafiske lagenes tykkelse kan si noe om hvilke byggematerialer som er brukt.