Nynorsk som sidemål: En holdningsstudie blant elever og norsklærere på ungdomstrinnet

Abstract

Denne studien tar for seg holdninger til nynorsk som sidemål blant elever på tiende trinn og deres norsklærere i Tromsø. Ved hjelp av spørreskjemaundersøkelser og intervjuer har jeg undersøkt utbredelsen og mangfoldet av ulike meninger til skriftspråket nynorsk generelt, og sidemålsundervisningen spesielt. Spørreundersøkelsene ble også gjennomført blant et mindre utvalg elever og lærere i Indre Østfold for å kunne se på forskjeller mellom Tromsø og et annet sted i landet. Ikke uventet mente majoriteten av elevene at det var unødvendig å lære nynorsk. De ønsket bedre samsvar mellom hva de faktisk lærte og hva det ble forventet at de skulle kunne i sidemålet. Dessuten savnet de god argumentasjon for hvorfor de skulle lære det. Lærerne var langt mer positive til det nynorske språket enn elevene. Studien viser en sammenheng mellom lærernes utdanningsnivå og arbeidserfaring og deres holdning til å lese og skrive nynorsk. Det var imidlertid få lærere som brukte nynorsk i undervisningen i andre fag enn norsk. Funnene fra denne studien tyder på at både norsklærere og elever har forholdsvis liten kjennskap til de språklige fordelene som kan følge med det å lære to norske skriftspråk. Det ser også ut til at de elevene som har fått god opplæring i hvordan de kan bruke sin egen dialekt som støtte når de skriver nynorsk, utvikler mer positive holdninger til nynorsk som sidemål enn de som ikke får den samme opplæringen.