Show simple item record

dc.contributor.advisorFremstedal, Roe
dc.contributor.authorThoresen, Paul Viktor
dc.date.accessioned2016-06-24T09:15:16Z
dc.date.available2016-06-24T09:15:16Z
dc.date.issued2016-05-12
dc.description.abstractI denne thesis følger vi Immanuel Kants, 1724 – 1804, konstruktive utvikling av konseptet det høyeste gode, Höchstes Gut, i form av transcendent teoretisk idé og videre i kraft av immanent praktisk ideal, innen en total etikk og religionsfilosofi. I besvarelsen foretas en kritisk refleksjon over flere av Kants verk, i hovedsak de tre Critiques og Religionsskriftet, samt hans siste verk Opus Postumum. I akademisk forskning relateres konseptet det høyeste gode, summum bonum, til Kants kritiske prosjekt, der en ny metafysikk og transcendental idealisme fremtrer, der konseptet i seg selv speiler en retning av relativ immanens. I dette opprettholdes individets fornuftstro, Vernunftsglaube, og trosbevissthet, Glaubensgewissheit innen religionsfilosofi og moralfilosofi. I form av idé og ideal har fenomenet røtter fra tidligere filosofi- og idéhistorie, der det høyeste gode, i tro på det transcendent overskridende gudommelig gode, manifesteres i det autonome fornuftsindivid i form av det menneskelige iboende immanent gode; agathos. I dette leser vi sammenfall mellom det transcendent overskridende og det immanent iboende, der det fornuftstroende individ fremtrer med fornyet styrke i samsvar med konseptet det høyeste gode som realiserbart objekt i relativ immanent form. I denne vending, fra transcendent til immanent kontekst, videreformidler Kant konseptets sammenbindende kraft med universell gyldighet, der morallovens relevans og menneskets autonomi ivaretas. I Kants etikk og religionsfilosofiske refleksjoner innenfor praktisk moralteologi, theologia practica, står det rasjonelle fonuftstroende individets immanente moraltro, theismus moralis, således i fokus. Konseptet det høyeste gode finner eksistensielt utgangspunkt i Kants etikk og religionsfilosofiske teori, theoria, og virker således retningsgivende innenfor fornuftsindividets religiøse og moralske praksis, praxis.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/9343
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_8901
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2016 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDFIL-3900
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Filosofiske fag: 160en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Philosophical disciplines: 160en_US
dc.titleI theoria og praxis. Immanuel Kant om teorien det høyeste gode, innen etikk og religionsfilosofiens praksisen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)