«Faglig gjennomgang etter uventede hendelser – Hva har betydning for at et slikt behov melder seg hos intensivsykepleieren? Kan samtalen over kaffekoppen være tilstrekkelig?»

Abstract

Bakgrunn: Utviklingen innen intensivmedisin og medisinsk teknologi gjør at flere pasienter overlever avansert intensivbehandling. Intensivsykepleiere og resten av behandlingsteamet må ofte ta hurtige avgjørelser som der og da kan oppleves dramatisk for den enkelte i teamet. Behovet for bearbeidelse og gjennomgang av hendelsesforløpet kan av den grunn melde seg. Hensikt: I denne studien ønsker vi å undersøke intensivsykepleierens behov for og erfaringer med faglig gjennomgang etter uventede hendelser. Internasjonale studier viser til et fåtall sykehus som har satt faglig gjennomgang i system, og av den grunn ønsker vi å finne ut om «samtalen over kaffekoppen» er tilstrekkelig. Metode: Vi benyttet oss av et semistrukturert dybdeintervju av seks intensivsykepleiere med ulik arbeidserfaring. Funn: Vi identifiserte tre hovedtemaer som ble kalt berørthet, avdelingskultur og strategier for mestring. Diskusjon: Forhold som berørthet, arbeidserfaring og forhold ved hendelsen gjorde at behovet for faglig gjennomgang meldte seg hos intensivsykepleierne. Erfaringene med faglig gjennomgang var noe ulikt, hvor avdelingskultur, tidspress og organisering var av betydning. Fravær av rutiner og retningslinjer på dette området resulterte i at deltakerne viste til alternative løsninger for ventilering. Konklusjon: Studien viser til praksis hvor det ikke foreligger noen rutiner eller kultur for faglig gjennomgang. Intensivsykepleierne henvendte seg til sine kollegaer for ventilering. Samtalene de viste til var tilfeldig og hadde ingen endringsverdi i forhold til blant annet prosedyrer og samhandling i behandlingsteamet. Deltakerne uttrykte et ønske om en strukturert gjennomgang, men de unnlot å melde sitt behov til nærmeste leder. Slik helseforetakene drives i dag, har dette resultert i endret ansvarspraksis hvor tidspress og oppgaveglidning preger hverdagen. Dette har ført til nedprioritering av egenomsorg og faglig vekst for helsepersonell.