When coercion moves into your home. A study of outpatient commitment in Northern Norway

Abstract

”Når tvangen flyttes hjem i stua”

Tvang overfor pasienter som bor hjemme erfares annerledes enn hvordan vi vanligvis tenker om tvang i psykisk helsevern, viser en ny studie fra UIT.

Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) betyr at pasienten bor utenfor sykehus, men fortsatt er underlagt tvang. Dette innebærer en avgrenset mulighet for å bruke tvang : 1. Pasienten kan hentes, eventuelt med bruk av makt, til behandlingsavtale. 2. Pasienten kan gis antipsykotiske medikamenter uten at de har samtykket til dette. Studien viser at omtrent 8% av alle tvangsinnlagte pasienter i Troms og Finnmark får et fortsatt vedtak om tvang når de skrives ut fra sykehuset. Hvert år treffes det i gjennomsnitt 52 slike vedtak, mens det til enhver tid er 118 personer som er underlagt denne formen for tvang i de to fylkene.

Studien belyser både helsepersonells og pasienters erfaringer med TUD. Helsepersonell vurderer TUD som hensiktsmessig og lite inngripende, fordi ordningen sikrer at pasienter som har hatt varierende grad av behandlingsmotivasjon opprettholder kontakt med helsevesenet og fortsetter å ta medisiner når de skrives ut fra sykehuset. Fordi pasienten bor hjemme og det nærmest aldri er behov for å bruke fysisk tvang, vurderer helsepersonell at TUD er lite inngripende. Pasientene på sin side opplever TUD som svært inngripende. Gjennom administrering av medisiner, oppfølging av polikliniske avtaler, hjemmehjelp og oppfølging i hjemmet må hverdagslivet tilpasses helsevesenets strukturer. Dette er de samme rutinene som pasientene kjenner fra sykehuset. Når pasienten derimot får lov å bestemme selv når og hvilken form for hjelp de trenger, oppleves hjelpen nyttig.

Studien viser at TUD har et svakt tvangspotensiale og blir ansett som lite inngripende blant helsepersonell, men pasientene opplever at deres autonomi og ytringsfrihet innskrenkes. Den uformelle tvangen som kommer frem i studien er problematisk. Helsepersonell er trolig i mindre grad klar over dette fordi pasientene underkommuniserer belastningen i frykt for ytterligere innskrenkninger. Dette gjør at det sannsynligvis oppstår en forståelse blant helsepersonell om at TUD er mindre inngripende for pasienten enn hva som egentlig er tilfelle. Når helsepersonell vurderes å iverksettes tvang utenfor sykehus må pasientens perspektiv og opplevelse av hva som faktisk oppleves som belastende vektlegges. Innskrenkning av pasientens frihet og belastning må balanseres mot behandlingseffekten.