dc.contributor.advisor | Olsen, Mirjam Harkestad | |
dc.contributor.author | Danielsen, Fredrik | |
dc.contributor.author | Turi, Ina Marita | |
dc.date.accessioned | 2017-01-03T08:01:15Z | |
dc.date.available | 2017-01-03T08:01:15Z | |
dc.date.issued | 2016-10-30 | |
dc.description.abstract | Masteravhandlingen undersøker lærere og assistenters beskrivelser av deres respektive klassers psykososiale miljø, når klassen har en eller flere elever med nevrobiologiske vansker. Formålet er å undersøke den gjensidige påvirkningen mellom denne elevgruppen og det psykososiale miljøet.
Gjennom diamantrangeringsmetoden, individuelt intervju og fokusgruppeintervju ble det samlet inn empiri om temaet. Det pedagogiske personalets forståelse for begrepet psykososialt miljø settes opp mot lovverkets definisjon og annen teori. Begreper som klasseledelse, relasjonen lærer-elev og relasjonen elev-elev blir redegjort for og drøftet. Deretter undersøkes det pedagogiske personalets forståelse av nevrobiologiske vansker, med spesielt fokus på ADHD, Tourettes syndrom og ODD.
Det pedagogiske personalets kompetanse blir analysert ved hjelp av Skaus (2011) kompetansetrekant, som deler yrkeskompetanse i teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Videre analyseres personalets forklaringer av utfordringer i arbeidshverdagen ved hjelp av Irgens (2007) sin forklaringsmodell.
Våre funn viser at det pedagogiske personalet ikke virker bevisste på at alle elever har en lovfestet rett til et godt psykososialt miljø. Personalet virker imidlertid bevisste på betydningen klasseledelse og relasjonsbygging har for å skape et godt psykososialt miljø. Samtidig er den teoretiske kunnskapen om nevrobiologiske vansker mangelfull, det samme gjelder for yrkesspesifikke ferdigheter. I tillegg viste Irgens forklaringsmodell at det pedagogiske personalet sjelden hadde et relasjonelt perspektiv. Samlet sett kan dette forklare hvorfor det pedagogiske personalet har lite å fortelle om påvirkningen klassens psykososiale miljø kan ha på elevene med nevrobiologiske vansker, men tilsvarende mye om elevenes påvirkning. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/10079 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2016 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | PED-3901F | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Spesialpedagogikk: 282 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282 | en_US |
dc.subject | Psykososialt miljø | en_US |
dc.subject | Relasjoner | en_US |
dc.subject | ADHD | en_US |
dc.subject | Tourettes | en_US |
dc.subject | ODD | en_US |
dc.subject | Klasseledelse | en_US |
dc.title | Psykososialt miljø – et relasjonelt perspektiv på klassefellesskap. En kvalitativ undersøkelse om hvordan det pedagogiske personalet beskriver den gjensidige påvirkningen mellom det psykososiale klassemiljøet og elever med nevrobiologiske vansker | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |