dc.contributor.advisor | Benjaminsen Borch, Kristin | |
dc.contributor.author | Larsson, Tonie Merete | |
dc.date.accessioned | 2017-02-21T10:46:25Z | |
dc.date.available | 2017-02-21T10:46:25Z | |
dc.date.issued | 2016-12-07 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn:Hverdagsrehabilitering innføres som en ny arbeidsform i Norge.
Hjemmerehabilitering blir utforsket i oppgaven.
Hensikt
:
Forbedres funksjonen hos eldre over
65 år som mottar hjemmerehabilitering
-
vurdert ut fra aktiviteter i dagliglivet og ganghastighet?
Inklusjonskriterie
r:
RCT,
longitudinelle, kasus
-
kontroll
studier
samt systematiske
litteraturstudier som inkluderte hjemmeboende eldre
≥
65 år
som mottok tv
errfaglig
hjemmerehabilitering.
Utfall
ble
målt
som
aktiviteter i
dagliglivet
(
ADL
)
og ganghastighet.
Metode:
Fire data
baser ble brukt for å identifisere studier.
Femten
studier ble
identifisert.
Tre
var
systematiske
litteratur oversikter
.
Tolv
studier ble analysert.
Resultat
:
Elleve
studie
r
var
RCT
studi
er eller lignende design, mens en
studie var en prospektiv longitudin
ell studie. Risiko for
bias var
tilstede
i mange av studiene
,
fem
studier
var tilstrekkelig randomisert
og
blindet
.
Av de
randomiserte kontroll
erte
studiene var det økt ADL uavhengighet i tre studier, to studier
viste
økt
personnære aktiviteter i dagligliv
et (
PADL
)
.
T
o studier viste bedring i ganghastighet, og en
viste
en økning i gangkvalitet. Av de ikke
-
randomiserte studiene var det bedring av ADL i en studie,
tre viste bedring i
instrumentelle aktiviteter i dagliglivet
(
IADL
)
.
Ganghastighet økte i to av
studiene.
Flere studier fant ingen effekt av intervensjon på ADL og ganghastighet.
Diskusjon
:
Det
var
svært vanskelig å sammenligne studiene på tvers da de
inkluderte
studiene er ulike i både
studiedesign, oppfølgingslengde og i hyppighet
på intervensjone
ne
.
Det er en utfordring at de
ulike studiene har brukt flere forskjellige testbatterier for å måle utfallene når det gjelder ADL
aktivitetene.
Konklusjon:
Det er behov for å forske mer på om hjemmerehabilitering øker
ganghastighet og ADL funksjon | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/10320 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2016 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | HEL-3950 | |
dc.subject | Hjemmerehabilitering | en_US |
dc.subject | Systematisk undersøkelse | en_US |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800 | en_US |
dc.title | Hjemmerehabilitering, en endringsagent? - En systematisk undersøkelse | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |