Drømmen om en verden uten menneskehandel. En sosiologisk analyse av hvordan ulike problemforståelser av menneskehandel blir påvirket av konteksten de utvikles i

Abstract

Menneskehandel er et fenomen som er blitt mer og mer omtalt og forsket på de siste årene. Fokuset på temaet har vært enormt og innsatsen for å bekjempe denne handelen med kvinner har vært stor både nasjonalt og internasjonalt. Denne oppgaven omhandler handel med kvinner til prostitusjon og Norges forsøk på å håndtere dette. Gjennom å definere menneskehandel som et sosialt problem benytter oppgaven seg av en sosialkonstruktivistisk tilnærming for å identifisere ulike problemforståelser som eksisterer samtidig i det norske samfunnet blant aktører som arbeider med temaet. Den norske regjeringen har siden 2003 gitt ut tre handlingsplaner mot menneskehandel. Disse planene viser hvordan problemet blir forstått og med hvilke midler det skal løses. Sammen med seks kvalitative intervjuer av personer som møter problematikken knyttet til deres jobb, blir handlingsplanene benyttet til å besvare spørsmål om: hvilke forståelser av menneskehandel finnes i forslagene til politikk? Hvilke problemforståelser eksisterer blant mennesker som arbeider med menneskehandel og skal bekjempe problemet? Hvorfor er det så stort fokus på menneskehandel? Hvilke forutsetninger ligger til grunn for den politiske presentasjonen av menneskehandel? Gjennom disse spørsmålene belyser jeg problemstillingen: Hvordan påvirkes ulike presentasjoner og problemforståelser av menneskehandel av konteksten de blir utviklet i?

Den ene delen av oppgaven drøfter ulike problemforståelser ut i fra den konteksten de har oppstått i, mens andre del tar utgangspunkt i et forslag til løsning for å identifisere hvilke problemforståelser som ligger bak den. I første del av analysen blir forståelsene av menneskehandel som et globalt og et lokalt problem diskutert. Det blir også ulike forståelser av hvordan handel med kvinner er et kriminalitetsproblem, brudd på menneskerettighetene, et problem i forhold til identifisering av ofre og et prostitusjonsproblem relatert til debatten om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester. Empirien viser at det er enighet om at alle disse områdene er problematiske, men hva som er problematisk varierer til en viss grad avhengig av informantenes bakgrunn – altså deres kontekst. Andre del drøfter refleksjonsperioden som et tiltak designet til å løse noen problem. Tiltaket blir betraktet som lite attraktivt og problematisk av alle informantene. Derfor drøfter jeg hvilke problem tiltaket skulle løse og informantenes forståelse av dem. Det ser ut til at konteksten problemforståelsene er utviklet i påvirker hvordan menneskehandel blir betraktet og forsøkt løst.