Coping with disaster in the Philippines. Local practices for coping with natural disasters

Abstract

This master thesis is based on a fieldwork carried out in Tagbilaran, Bohol and Tacloban, Leyte in the Philippines the autumn of 2015. The Philippines is frequently exposed to natural disasters, and the inhabitants of the Philippines has developed local practices for coping, known as coping strategies, buffering mechanisms or coping mechanisms. This thesis describes and discusses these coping mechanisms in the light of the earthquake in Bohol late 2013, and typhoon Yolanda (international name Haiyan), which at the time was the strongest tropical storm to make landfall on record in late 2013. This thesis will also discuss how local practices of coping are overlooked by plans made by governmental agencies, and some of the possible consequences this can have on the local population, who no longer can rely on the coping mechanisms when they face disasters and adversity.

Denne masteroppgaven er basert på et feltarbeid utført i Tagbilaran, Bohol og Tacloban, Leyte i Filippinene høsten 2015. Filippinene er ofte utsatt for naturkatastrofer, og innbyggerne har utviklet lokale praksiser for katastrofehåndtering, kjent som håndteringsstrategier, bufferstrategier eller håndteringsmekanismer. Denne oppgaven beskriver og diskuterer disse håndteringsmekanismene i lys av jordskjelvet i Bohol sent 2013, samt tyfonen Yolanda (internasjonalt navn Haiyan), som var den sterkeste tropiske stormen som har blitt dokumentert i å nå land sent i 2013. Denne oppgaven vil også diskutere hvordan lokale praksiser for katastrofehåndtering blir oversett av planer lagt av myndigheter, samt hvilke mulige konsekvenser dette vil ha på lokalbefolkningen, som igjen ikke kan støtte seg på sine egne håndteringsmekanismer når de møter katastrofer og motgang.