Kan klimaavtalen i Paris løse de globale klimaproblemene? En sosiologisk analyse av klimaavtalens muligheter og begrensninger.

Abstract

Denne oppgaven er en sosiologisk analyse av klimaavtalen i Paris sine muligheter og begrensninger. Oppgaven analyserer den globale klimaavtalens muligheter til å løse det moderne samfunnets viktigste klimaproblem, nemlig global oppvarming og de påfølgende irreversible klimaendringene. Jeg bruker to av sosiologiens mest sentrale samfunnsteoretikere, Niklas Luhmann og Jürgen Habermas, til å besvare mine empiriske forskningsspørsmål. Jeg benytter meg av en hypotetisk deduktiv metode og utvikler begrepsrammer for de sosiologiske teoriene som anvendes i analysen av klimaavtalen. Oppgaven tar for seg hvilke av Luhmann og Habermas begreper man må introdusere for å besvare problemstillingen: kan klimaavtalen i Paris løse de globale klimaproblemene? I tillegg drøfter oppgaven hvilken rolle sosiologien kan ha i diskusjoner om klima og miljø. Klimaavtalen kan ses på som samfunnets handlingsplan og løsningsforslag i møte med klimaproblemer og er derfor et meget aktuelt og spennende samfunnsfenomen. Oppgaven forklarer et kompleks samspill mellom aktør og system, noe som kan være med på å forklare hvorfor klimaproblemer er vanskelig å håndtere og samarbeide om å løse i et funksjonelt differensiert samfunn.