Konservativ behandling av pasienter med analinkontinens og dobbelinkontinens. Resultater fra Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom ved UNN

Abstract

Analinkontinens (AI) er en relativt vanlig tilstand som rammer rundt 8% av befolkningen. Opp til 40% har ledsagende urininkontinens (UI). Kombinert AI og UI omtales ofte som dobbelinkontinens (DI) Tilstandene gir redusert livskvalitet og begrensninger i livsstil hos de som rammes. Førstelinjebehandling er en konservativ tilnærming, kirurgi tilbys hovedsakelig til pasienter hvor dette ikke lykkes. Formålet med oppgaven var å undersøke respons på konservativ behandling hos pasienter med isolert AI og DI behandlet ved Konservativ inkontinenspoliklinikken (KIP), Universitetssykehuset Nord-Norge. 77 ferdigbehandlede pasienter med AI (gruppe 1) og DI (gruppe 2) ved KIP fra perioden 2009-2014, ble inkludert i oppgaven. Reduksjon i totalscore fra baseline til etterkontroll på St. Marks og ICIQ-UI-SF ble brukt for å vurdere effekt av behandling på AI og UI. Konservative tiltak for behandling av AI for hele materialet (n=77), ga gjennomsnittlig en reduksjon i St. Marks score på 4.8 (95% KI 3.63-5.99 p<0.001), fra baseline St. Marks score på 12.3 (SD=4.84) til St. Marks score 7.5 (SD=6.28) ved etterkontroll. Gruppe 1 (n=47) hadde en reduksjon i St. Marks score på 5.1 poeng (95% KI 3.61-6.60, p<0.001), fra 11.9 (SD=4.9) til 6.8 (SD=6.2). Totalscore for gruppe 2 (n=30) var ved baseline 12.9 (SD=4.7) og etterkontroll 8.6 (SD=6.3), som ga en gjennomsnittlig reduksjon på 4.3 (95% KI 2.30-6.36 p<0.001). Gruppe 2 hadde en gjennomsnittlig totalscore ICIQ-UI-SF på 11.2 (SD=3.6) ved første scoring. Ved siste scoring var den redusert til 9.7 (SD=4.5), altså med 1.5 (95%KI 0.14-2.92 p=0.032). Resultatene fra oppgaven viser at konservativ behandling av AI i regi av sykepleier og/eller fysioterapeut hadde effekt for pasienter med AI og DI. Behandlingen hadde en liten effekt på UI hos pasienter med DI.