Identitetsbygging gjennom fiksjonsskriving. En studie av identitet i noen fiksjonstekster skrevet av elever på 7.trinn

Abstract

I dette masterprosjektet søker jeg svar på hvilke identiteter som kommer til syne i noen fiksjonstekster skrevet av elever på 7. trinn. Jeg gjør undersøkelsen ut fra en forståelse av identitet som bygger på James Paul Gees artikkel Identity as an analytic lens for research in education (2000) og hans bøker Introduction to Discourse Analysis (2014) og How to do Discourse Analysis(2014). Formålet med undersøkelsen er å påvise hvordan elevers kontinuerlige (ny)skaping og bygging av identitet kommer til uttrykk gjennom fiksjonstekster. Slik håper jeg å skape innsikt i hvordan elever bygger identitet gjennom å skrive slike tekster. Masterprosjektet er et innlegg i den norskdidaktiske debatten, der tendensen i dag synes å være en dreining av fokus vekk fra fiksjonstekster og over mot å skrive forskjellige typer sakprosa. Prosjektet støtter seg til dialogisme som et overordnet teoretisk perspektiv og ser på elevtekstene som kommunikative handlinger og som ledd i kjeder av ytringer. Ved hjelp av begrepene Diskurs (Gee, 2012[1990]), implisitt leser (Iser, 1978) og tekstens norm (Gaasland, 2009) søker jeg svar på hvilke identiteter som kommer til syne i elevtekstene. Undersøkelsen viser mange eksempler på ulike roller eller måter å være på. Institusjonell identitet som skoleelev kommer til syne. Det samme gjør diskursive identiteter som for eksempel en morsom person eller en ansvarsbevisst person. Interesseorienterte identiteter, affinitetsidentiteter, som for eksempel miljøverner eller fan av et spesifikt TV-program, kommer også fram i tekstene. Undersøkelsen viser også at elevene bygger identiteter gjennom tekstene sine ved å legge til rette for at bestemte lesergrupper skal kunne kjenne igjen identitetene. Skriverne viser fram roller og måter å være på ved å bygge relasjoner, og ved å signalisere tilknytning til grupper som er sosialt meningsfulle for dem. De bygger også identitet ved å skrive tekster som viser holdninger eller måter å føle, tenke og tro på, og ved å bruke språk som knytter tekstene til Diskurser der identiteter kan bli gjenkjent. Jeg setter funnene i undersøkelsen i sammenheng med norskfagets egenart og dets rolle som identitets- og danningsfag. Masterprosjektet kan sees på som et argument for at skriving av fiksjonstekster fortsatt skal ha en sentral plass i skolen, spesielt innen norskfaget.