| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg hvilke sosiale skiller som eksisterte i samfunnet på Vestvågøy i yngre jernalder, og hvordan disse skillene virket inn på bosettingen. Målet er å undersøke om det finnes noen sammenheng mellom husets fysiske aspekt og beliggenhet på en side og dets sosiale status på den andre.
Det materialet som benyttes er den arkeologiske empirien fra Vestvågøy og skriftlige kilder. Jeg har lagt stor vekt på Langhuset som kildekategori, fordi jeg mener det er en unik kilde til tolkningen av sosial status. Jeg har konstruert en samfunnsmodell, basert på standsamfunnet som analogi, men som også inkluderer sosial teori (hovedsaklig Giddens). Denne samfunnsmodellen skiller seg fra de som tidligere er benyttet på samfunnet i Nord-Norge i yngre jernalder.
Resultatet av undersøkelsen er at samfunnet på Vestvågøy i yngre jernalder har bestått av minst 3 ulike lag. Disse samfunnslagene har hatt ulike rettigheter og plikter overfor hverandre. Den romlige fordelingen av bosettingen avspeiler de sosiale skillene. bosettingens lokalisering ut fra en rekke aspekt som feks. jordbruksressurser, fiskeriressurser, kosmologi og normer og lover blant annet for arv og odel.
Samfunnet på Vestvågøy har hatt større sosiale skiller enn tidligere antatt og disse skillene kommer til syne i hvordan samfunnet bruker og organiserer seg i landskapet. | en |
English
norsk