En kvalitativ studie om ergoterapeutens arbeid med pårørende til pasienter med kognitiv svikt etter hjerneslag. Realiteter og idealer

Abstract

Temaet for masteroppgaven er pårørendearbeid, og oppgaven tar for seg hvordan ergoterapeuter ved rehabiliteringsavdeling på sykehus arbeider med pårørende til pasienter som har kognitiv svikt etter hjerneslag. Formålet med oppgaven er å bidra til å forbedre praksis ved å belyse hvordan ergoterapeutene selv opplever de arbeider med pårørende ved rehabiliteringsavdeling på sykehus. Metoden for studiet er kvalitativt forskningsintervju og det er gjennomført dybdeintervju med fire ergoterapeuter ansatt ved rehabiliteringsavdelinger ved to ulike sykehus. Et lokalt sykehus, og et sykehus med spesialisert avdeling for kognitiv svikt. Oppgavens teoretiske referanseramme er virksomhetsteori, hverdagslivsbegrepet og kunnskap i handling. Pårørende kan bidra inn i rehabiliteringen med sin særegne kunnskap om pasienten og hverdagslivet, dette bidraget ses på som ekstra betydningsfullt når pasienten har kognitiv svikt. Ergoterapeutene har fokus på hverdagslivet og ønsker å bidra med å gi pasient og pårørende kunnskap og forståelse for kognitive vansker og knytte dette mot aktiviteter og dagligliv. Analysen viser at arbeid med pårørende er preget av tilfeldighet og det er behov for en bedring av praksis. Pårørendearbeid er en prosess det må arbeides med kontinuerlig, og som krever ekstra fokus. For å bedre praksis må hele avdelingen ha oppmerksomhet mot pårørende. Faste møtepunkter og faglig trygghet medfører at det blir enklere å involvere pårørende i rehabiliteringen. For å utvikle rehabiliteringspraksis kan ergoterapeuten bygge videre på, og i større grad, benytte seg av hverdagslivsforståelse.