”Jeg føler at eksamen kan komme til å knuse drømmen”. En kvalitativ studie av elevers opplevelse av å ta utdanningsvalg

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ intervjustudie av hvordan elever i tredje klasse på videregående skole opplever å ta utdanningsvalg.

Empirien ble samlet inn ved å intervjue både elever og karriereveiledere. Elever ble intervjuet i grupper, mens karriereveiledere ble intervjuet individuelt. Sentrale funn var at utdanningsvalget opplevdes som utfordrende og usikkert. Elevene fokuserte i stor grad på å prestere i skolen og høyere utdanning ble opplevd som nødvendig. I hovedsak uttrykte elevene at utdanningsvalget ble tatt ut fra interesse, i motsetning til karriereveilederne som trakk frem at lønn og status påvirket valget til elevene. I tillegg oppfattet elevene en forventning om at de måtte søke videre utdanning, da spesielt fra venner og familie. Dessuten uttalte de at karriereveiledningstjenesten ved den videregående skolen sviktet i valgprosessen. Elevene etterspurte faget ”utdanningsvalg”, samt mer individuell obligatorisk veiledning.

Oppgaven inneholder en gjennomgang av relevant norsk- og dels internasjonal forskning. Dessuten anvendes flere ulike teoretiske bidrag for å belyse problemstillingen grundigere. Det teoretiske grunnlaget ble valgt ut fra den empiriske analysen. Her var fokuset på Eriksons utviklingspsykologiske perspektiv, og da spesielt på identitet. Giddens struktursosiologiske perspektiv ble også trukket frem for å danne perspektiv på mennesket i det moderne valgsamfunnet. I tillegg presenteres Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, samt Bourdieus ”habitus” og kapitalbegrep. Illeris er gjennomgående i hele oppgaven og belyser de andre teoretiske bidragene. Teori om karriereveiledning blir i noen grad vektlagt.

Analysens hovedfunn drøftes opp mot nevnt teori og tidligere forskning for å gi en rikere forståelse av hvorfor elevene opplever valgprosessen slik de gjør. Elevene gjennomgår et fundamentalt valg som dypt involverer deres identitet og som er innvevd i vår samfunnsstruktur. Valget er også komplekst fordi det omfatter påvirkning på flere nivåer og fordi det kan være mer eller mindre bevisst. Analysen og drøftingen bidrar med relevant forståelse for de som arbeider med å understøtte unges karrierevalg, ikke minst karriereveiledere. Det er grunn til å konkludere med at mennesker som skal ta et så stort og avgjørende valg som utdanningsvalget er, har behov for informasjon og erfaring samt tettere personlig oppfølging i valgprosessen.