SEAPOP. Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder

Abstract

SEAPOP (Seabird population management and petroleum operations) er et nasjonalt, kunnskapsoppbyggende program om sjøfugl tilrettelagt for å gi styrket beslutningsstøtte for marine områder. Konseptet ble først utviklet for oljeindustrien i et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Den norske stats oljeselskap as (Statoil), men er senere videreutviklet i samarbeid med Norsk Polarinstitutt (NP), Tromsø Museum — Universitetsmuseet (TMU) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) for også å innbefatte miljøforvaltningens kunnskaps-behov. Visjonen er å gi oljeindustri, forvaltningsmyndigheter og andre aktører et nødvendig grunnlag for beslutningsstøtte i miljøspørsmål relatert til sjøfugl og petroleumsvirksomhet eller andre aktiviteter på kysten og offshore. Om programmet gjennomføres etter planen vil det sikre oppdatert kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling for norske sjøfuglbestander, og koordinere ulike aktiviteter og deltakende institusjoner. Det vil spesielt fokusere prosessorienterte studier og overvåkning for å forstå effektene av så vel naturlige som menneskeskapte faktorer. <p>Etter en generell introduksjon (del A) gir rapporten først en utredning av de ulike målgruppenes kunnskapsbehov som ramme for en evaluering av eksisterende kunnskap og datagrunnlag (del B). På denne bakgrunn utformes programmet etter et godt nok-prinsipp hvor klare prioriteringer og hensyn til ansvar, kostnadseffektivitet og beslutningsrelevans leder fram til en anbefalt plan for gjennomføring (del C). Videreføring av eksisterende overvåkingsaktiviteter og databaser er integrert så langt det er funnet formålstjenlig. Avslutningsvis gis en enkel illustrasjon av hvordan innhentet kunnskap og data tenkes gjort løpende tilgjengelig for deltakerne (kapittel C4), samt en grov beregning av kostnader og nødvendige behov for tilskudd for å realisere programmet (kapittel C5). Målt i 2005-kroner trenges det omkring 12 mill. kr friske midler årlig over en tiårsperiode for å realisere programmet på nasjonalt nivå, gitt at tidligere etablerte aktiviteter videreføres på samme måte som før med uavhengig finansiering. To tredeler av tilskuddsbehovet ligger i området fra Lofoten og nordover, som både har landets desidert største forekomster av sjøfugl og byr på de største logistiske og personellmessige utfordringer for programmet. <p> Den sentrale begrunnelsen for programmet er at oljeindustri, annen maritim virksomhet og offentlig forvaltning har overlappende kunnskapsbehov om sjøfugl. Utredningsbehov knyttet til olje og andre faktorer som påvirker sjøfugl krever faglig forsvarlig prediksjon av skadeomfang og restitusjonsevne. Bedre sikkerhet i slike analyser vil blant annet gjøre det lettere å identifisere de minst konfliktfylte områder og tidsperioder for et eventuelt inngrep. Uansett påvirkning vil tilstrekkelig presise beregninger av potensielt skadeomfang forutsette oppdatert kunnskap om sjøfuglenes utbredelse i antall, tid og rom, og om bestandenes tilstand og geografiske opprinnelse. Beslutningsrelevante vurderinger av restitusjonsevne fordrer også relevante mål for bestandenes dødelighet og rekruttering, og de viktigste andre faktorene som bestemmer disse. Denne type kunnskap er også nødvendig for å kunne skille effekter forårsaket av menneskets virksomhet fra den naturlige dynamikken i bestandene. <p>For å oppfylle dette, søker SEAPOP å innhente nødvendig kunnskap om sjøfugl i et helhetlig program, tilrettelegge alle relevante sjøfugidata for aktørenes utrednings- og forvaltningsformål i en base på internett, og sikre at disse dataene til enhver tid er standardisert, tilstrekkelig oppdatert og av god nok kvalitet. Dette vil blant annet gjøre det mulig å fylle viktige kunnskapshull på en kostnadseffektiv måte og utvikle mer formålstjenlige verktøy for ulike typer av analyser relatert til effektene av ulike typer inngrep på sjøfugl. SEAPOP vil dermed gjøre det lettere å utarbeide mer helhetlige og målrettede miljøutredninger knyttet til petroleumsvirksomhet og andre naturinngrep, og forbedre samordning, standardisering og kvalitetssikring av utredningsoppgavene.