Innovasjon og lønnsomhet i rekeindustrien

Abstract

Innovasjon og nyskaping er viktig innenfor de fleste bransjer som studeres. Slike prosesser blir ofte presset frem gjennom forholdene på konkurransearenaen og higet etter å skape konkurransefortrinn. Denne oppgaven har benyttet ressursmodellen til Barney og omgivelsesmodellen til Porter som analysemodell for å synliggjøre ressurser som kan være verdifulle og gi fortrinn ved en innovasjon. Jeg har sammenlignet resultatene med teori og empiriske funn for fiskeindustrien og funnet resultater som både er i tråd med disse, og resultater som viser det motsatte. En gitt strategisk beslutning kan gi bedriften gode rammevilkår for å oppnå god lønnsomhet en rekke år. Samtidig finner man at innovasjonsprosesser og endringer i omgivelsene får alvorlige konsekvenser for bedrifter som har satset på en strategi som tidligere har vært lukrativ. Rekeindustrien er et godt eksempel på en type industri der spesielt tunge prosessinnovasjoner har stått i sentrum. Hvis innovasjonen er verdifull, forholdsvis billig å få tak i, og gi en konkurransemessig ulempe å være foruten, så foretar hele bransjen investeringen uavhengig av finansiell posisjon. Likevel ser vi at det er andre ressursmessige forutsetninger som kan påvirke hvor suksessrik innovasjonen blir på bedriftsnivå. Teoretiske gode ressurser og strategier gir ikke alltid ønsket effekt. Dette kommer tydelig til uttrykk når industrien kjøper seg inn i fiskefartøy for å sikre råstofftilførsel. Denne strategien kan vise seg å være svært så kostbar hvis ikke bedriften evner å søke andre råstoffkilder når det blir mindre av disse på de tradisjonelle fangstområder. Offentlige virkemidler, som etablering av tiltakssonen for Nord Troms og Finnmark, bør i utgangspunktet gi konkurransefortrinn for bedriftene det gjelder. Her oppdager man at selv om slike fortrinn eksisterer ved investeringen av ny teknologi, så er de midlertidige og gir seg ikke utslag i hverken bedre lønnsomhet eller andre prestasjoner som har vært gjenstand for analyse. Samtidig viser det seg at evnen til å utnytte den spesifikke teknologien ligger på hvilken størrelse bedriftene innehar, og som kan gi enkelte bedrifter et konkurransefortrinn hvis de biologiske forutsetningene er tilstede.

Slike typer analyser gir en del implikasjoner som man må ha i bakhodet. For det første vil konserntilhørighet være et element som lager ”forstyrrelser” siden man da overser samarbeid og transaksjoner mellom bedrifter. For det andre er man avhengig av at intervjuobjekter er i stand til å huske nøyaktige årstall ved viktige begivenheter for at også resultat og konklusjoner skal være riktige. Videre kan ulike statistiske metoder øke eller senke forklaringskraften ved slike analyser, men bruken av disse stiller også en del krav til datamaterialet. Oppgaven bekrefter en del undersøkelser som tidligere har vært gjort av strategier innenfor hvitfisksektoren, men den viser også resultater som heller mot at enkelte strategier har noe for seg.