Fra form til formål. Om sammenheng mellom en lærers instruksjoner og elevers tekster

Abstract

Denne studiens formål er å se nærmere på den endringen i synet på skriving, fra form til formål, som kom med revisjonen av læreplan i norsk i 2013. For å undersøke dette har jeg valgt å følge et autentisk skriveløp laget av en erfaren lærer på niende trinn. Skriveløpet består av en undervisningsøkt der elevene ble introdusert for en skriveoppgave og fikk muntlige instruksjoner, og skriftlige instruksjoner bestående av en oppgaveformulering, anbefalte hjelpemidler, vurderingskriterier og en skriveramme. Jeg har analysert disse instruksene og elevenes besvarelser på skriveoppgaven. Ut fra dette har jeg formulert to problemstillinger. Hvilket syn på skriving kommer frem i lærerens instruksjoner? Og hvilke spor har instruksjonene satt i elevtekstene?

Studiens funn viser at synet som kommer frem i lærerens instruksjoner, er et fokus på form. Selv om hovedfokuset er på form, er det fortsatt tydelig at lærerens praksis er i ferd med å endres ved at noen av instruksjonene viser tegn på en dreining mot fokus på formål. Instruksjonene bærer preg av elementer som hører til både sjangerdiskursen og sosial praksis-diskursen. Slik viser studien at det eksisterer en kombinasjon av ulike syn, noe som samsvarer med at læreplanen og den norske skolen også bygger på en kombinasjon av ulike syn på skriving.

Lærerens instruksjoner setter mange spor i elevtekstene, men det viser seg at de skriftlige instruksjonene setter større spor enn de muntlige. Samtidig viser studien at de instruksjonene som er gjentatt og tydelige, setter spor i tekstene ved at elevene mestrer instruksjonene, mens de instruksjonene som er motstridende, setter spor i elevtekstene ved at elevene ikke mestrer instruksjonene.