Betydning av varighet på kort dags (vinter) behandling på parr-smolt transformasjon og vekst etter sjøsetting hos Atlantisk laks

Abstract

Målsetningen i dette forsøket var å studere effekten av ulik varighet på vinterstimuli (kort dag) på smoltutvikling hos Atlantisk laks (Salmo salar L.), gjennom å kvantifisere utvikling av sjøvannstoleranse, gjelle Na+/K+-ATPase (NKA) aktivitet og morfometri (endring i kondisjonfaktor) under smoltifiseringen, samt vekst og fôrinntak i et påfølgende opphold i sjøvann. Parr-smolt transformasjonen, eller smoltifisering, styres av en rekke indre og ytre faktorer. Av miljøfaktorer er det antall timer lys og mørke i løpet av en dag, fotoperioden, som har størst innvirkning på smoltifisering. Fotoperioden påvirker og igangsetter en rekke utviklingselementer som forbereder Atlantisk laks på overgangen fra ferskvann til sjøvann. I kommersiell produksjon av laks blir smolt produsert ved at smolitfiseringen styres gjennom en fotoperiode-behandling. Ved å manipulere frem et kunstig vårsignal kan opprettere igangsette smoltifisereing i perioder som ikke er vanlig i naturen. I forsøket ble fire grupper med Atlantisk laks utsatt for forskjellig kort dags (vinter) behandling, før tre av de fire gruppene ble overført til sjøvann. Gruppene ble delt opp i to uker (2W), fire uker (4W), åtte uker (8W) og kontinuerlig (SPC) kort dags behandling (8 t lys (L) og 16 t mørke D; 8L:16D 7 °C). Etter kort dags behandlingen ble gruppe 2W, 4W og 8W overført tilbake til lang dag (24L:0D 7 °C) i åtte uker før de ble overført på sjøvann (34 ‰ 7 °C). I løpet av forsøket frem til utsett i sjø ble det utført sjøvannsteter (2x5 fisk fra hver behandlingsgruppe ble overført fra ferskvann til sjøvann (34 ‰ 7 °C) i 24 timer på kontinuerlig lys og uten fôring) med ca. to ukers mellomrom. Etter utført sjøvannstest ble fiken avlivet og blodprøver samt lengde- og vektmålinger, tatt. Alle gruppene viste en god sjøvannstoleranse før de ble satt på kort dags behandling. Denne sjøvannstoleransen mistet alle gruppene kort tid etter overføring til kort dag, men SPC utviklet på nytt en sjøvannstoleranse etter åtte uker på kort dag. Gruppe 2W, 4W og 8W utviklet alle en god sjøvannstoleranse i løpe av de åtte ukene etter overføring til lang dag. Det ble ikke observert noen utvikling av gjelle NKA aktivitet for SPC og 2W gruppen, mens 4W gruppen viste en liten økning i gjelle NKA aktivitet. 8W gruppen var den eneste som viste en utvikling av gjelle NKA aktivitet som tilsvarte et nivå en venter å finne i en godt smoltifisert Atlantisk laks. Gjennom et 30 dagers langt sjøvannsopphold viste 8W gruppen en bedre tilvekst og en lavere fôrfaktor enn gruppe 2W og 4W. Dette forsøket har vist at sjøvannstoleranse alene vil være et dårlig mål på smoltutvikling, og at høy gjelle NKA aktivitet i kombinasjon med god sjøvannstoleranse vil være en bedre indikasjon på om fisken er smoltifisert. Denne konklusjonen er også basert på resultatene på tilvekst og fôrutnyttelse etter overføring til sjøvann. Det er etablert en hypotese om at eksponering til kort daglengde igangsetter prosesser som forbereder fisken på å respondere på økt daglengde, og at fisken er avhengig av en viss varighet på oppholdet på kort dag for at disse mekanismene skal utvikles fullt ut styrkes av resultatet i dette forsøket.