Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSchultz, Jon-Håkon
dc.contributor.authorJohnsen, Kristin
dc.date.accessioned2018-01-23T07:27:35Z
dc.date.available2018-01-23T07:27:35Z
dc.date.issued2017-11-01
dc.description.abstractMasteroppgaven fokuserer på hvordan man kan avdekke seksuelle overgrep, og hvordan unge mennesker utsatt for seksuelle overgrep opplevde hjelpen de fikk i etterkant. Studien tar for seg ulike hjelpepersoner; familie, venner, skole og ulike instanser. Teorigrunnlaget er fra tidligere forskning om seksuelle overgrep, samt forskning rundt traumatisk stress og traumer, resiliens og posttraumatisk vekst. Problemstillingen «Hvordan opplevde unge mennesker som har blitt utsatt for seksuelle overgrep hjelpen de fikk i etterkant» ble besvart ved bruk av kvalitativ forskningsmetode. Det ble gjennomført semi-strukturerte intervju på fem unge kvinner i alderen 18-26 år, som alle hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Analyseprosessen har blitt inspirert av kodeapparatet i «Grounded Theory» med fokus på åpen, aksial og selektiv koding. Funnene i denne studien indikerer at sosial støtte fra familie, venner og kjærester har vært viktig for hvordan informantene har det i etterkant, samt om de vil oppsøke hjelp og fortsette å motta hjelp. Funnene indikerer at ungdommer forteller om overgrepene de har blitt utsatt for til jevnaldrende, og de kan derfor være sentrale i avdekkingen. Funnene viser også at skolen gir få muligheter til å fortelle om seksuelle overgrep. Studien viser at hjelp fra andre utsatte gir en dypere forståelse og revurdering av livsverdier. Funnene fra ulike instanser understreker viktigheten ved tilgjengeligheten av tilbudet, da det gjorde det lettere for informantene å oppsøke hjelpen. Flere av funnene i denne studien indikerer at informantene opplevde en tilleggsbelastning som følge av hjelpen de hadde fått. Dette viste seg ved svik i hjelpen fra søstrene, manglende tilrettelegging ved skolen, utilgjengelig hjelp fra helsesøsteren og svik fra psykologene. Dette indikerer at summen av tilleggsbelastningen har ført til økt sårbarhet hos de utsatte. Funnene i denne studien indikerer at det er mangel på automatikk i hjelpetilbudet.en_US
dc.description.abstractNøkkelord: Seksuelle overgrep, avdekking, hjelp, utsatte, unge mennesker, skole, lærere, hjelpetilbud, instanseren_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/12014
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2017 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDPED-3901
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Spesialpedagogikk: 282en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282en_US
dc.titleÅ få hjelp til det uhjelpelige. Hvordan unge mennesker opplevde hjelpen etter seksuelle overgrepen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)