Boligpolitikk og boligmarkedet. En empirisk analyse av effekten innføringen av universell utforming har hatt på boligprisene i Norge i perioden 1998-2016

Abstract

Denne oppgaven studerer forholdet mellom boligpolitikk og boligmarkedet, og er en empirisk studie av effekten innføringen av universell utforming har hatt på boligprisene i Norge. Universell utforming setter rammene for hvordan en bolig skal utformes, og skal sørge for at alle og enhver skal kunne bo og besøke andre i enhver bolig uavhengig av funksjonsnivå. Hensikten med oppgaven er å se på hvilken effekt myndighetenes tiltak og reguleringer har hatt på markedet. Myndighetenes oppgave er å sørge for et forsvarlig boligmarked med en sunn balanse mellom tilbud og etterspørsel. Problemstillingen for oppgaven har vært følgende: Hvilken effekt har innføringen av universell utforming fra 2007 og 2010 hatt på boligprisene for blokkleiligheter og eneboliger i Norge? Boligprisene har siden slutten av bankkrisen i 1993 steget til stadig nye høyder med unntak av en liten nedgang under finanskrisen i slutten av 2008. Oppgaven har nyttet både en kvalitativ og en kvantitativ tilnærming for å besvare problemstillingen. En rekke anerkjente primær- og sekundærkilder har blitt samlet inn, for å skape en vid forståelse av temaet. Eksisterende teori og forskning har blitt analysert som et dokumentstudium, og har vært grunnlaget for å kunne utføre kvantitative studier gjennom korrelasjons- og regresjonsanalyser. Datagrunnlaget er hentet fra offentlige og uavhengige primærkilder som Statistisk Sentralbyrå, Norges Bank, NAV, Oslo Børs. For å kunne besvare problemstillingen på en troverdig og gyldig måte, er både Microsoft Excel og statistikkprogrammet STATA MP14 nyttet i selve analysearbeidet. Hypotesen for analysen var at innføringen av universell utforming har medført økte boligpriser for blokkleiligheter og eneboliger. Variablene som er brukt i oppgaven er valgt ut med forankring i tidligere teori og forskning. Prisdifferansen mellom blokkleiligheter og eneboliger har vært den avhengige variabelen i analysen. De uavhengige variablene har vært arbeidsledighet, byggekostnader, antall fullførte bygg, renter, befolkningsvekst og innvandring. I tillegg har innføringen av universell utforming vært representert gjennom dummyvariabelen TEK07/10. Resultatene av analysen viser at innføringen av universell utforming ikke kan sies å ha en statistisk signifikant effekt for økte boligpriser. Det innebærer at innføringen ikke ser ut til å ha hatt noen særlig stor innvirkning på boligprisene. Om universell utforming eventuelt har hatt noen effekt, tyder det på at effekten er for svak for å gi signifikante utslag i regresjonsanalysen.

NØKKELORD Universell utforming, TEK07, TEK10, byggteknisk forskrift, boligpolitikk, boligmarkedet