Nødvendig, ikke ønskelig. Utviklingen av ungdomsarbeidet i Lyngen-læstadianismen

Abstract

Ungdomsarbeid i religiøse bevegelser er i dag veletablert og lite kontroversielt. I enkelte læstadianske grupperinger er bildet noe mer sammensatt. Et eget ungdomsarbeid er et nokså nytt fenomen som læstadianerne har hatt et ambivalent forhold til. I 1999 ble et initiativ fra en lokal forsamling om mer organisert virksomhet for barn og ungdom blankt avvist av predikantene i Den luthersk-læstadianske menighet (også kalt Lyngen-retningen). I løpet av en tiårsperiode ble imidlertid bildet snudd, og ungdomsarbeidet er nå veletablert i denne læstadianske grupperingen. Artikkelen anlegger et historisk perspektiv for å vise hvordan et begrep og bevissthet om «ungdom» har vokst fram i etterkrigstiden, og danner bakgrunnen for forslaget som ble lansert i 1999. På bakgrunn av skriftlige kilder gjøres en analyse av hvordan ungdomsarbeidet nå har en selvfølgelig plass, og dermed er et eksempel på hvordan en bevissthet om «ungdom» og «ungdomsarbeid» kan sies å ha endret denne læstadianske forsamlingen.

Youth work in religious movements is today well established and uncontroversial. In some Laestadian groups (i.e. a Christian conservative revival tradition in Northern Scandinavia), the picture is somewhat more complex. Youth work in Laestadian groups is a relatively new phenomenon and still met with some ambivalence. This article will in a historical perspective show how a concept and awareness of "youth" has emerged in the postwar period within the Laestadian Lyngen-group. Using written sources, an analysis of how youth work now is valued, the article also raises the question whether youth and youth work have changed this Laestadian group.