Show simple item record

dc.contributor.advisorAslaksen, Per M
dc.contributor.authorIversen, Trond
dc.date.accessioned2018-04-24T09:10:09Z
dc.date.available2018-04-24T09:10:09Z
dc.date.issued2017-05-02
dc.description.abstractI denne oppgaven ble personlighetsendringer hos en kohort foreldre og barn fulgt med tre repeterte målinger, en måling ved inklusjon og en etter tre og seks års oppfølging. Målingene ble foretatt med spørreskjemaet NEO-PI som måler de fem (Big Five) personlighetsfaktorene nevrotisisme, ekstraversjon, åpenhet, medmenneskelighet og planmessighet. Det ble inkludert 219 personer, 113 kvinner (51,6 %), fra 94 familier. Gjennomsnittsalderen ved inklusjon for barna var 23,3 år (SD 1,4), og for foreldrene 53,1 år (SD 6,8). Det ble brukt en lineær mixed model analyse med tid, kohort og interaksjonen mellom tid og kohort som fixed faktorer og med familie som random faktor i modellen. Vi fant at tid var en signifikant prediktor for reduksjon i nevrotisisme, p=0.001. Det var ingen forskjell på estimatene for barn og foreldre. Ekstraversjon endret seg ikke over tid, men barn hadde signifikant høyere estimert skåre på alle måletidspunktene, p=0.001. Åpenhet endret seg signifikant over tid, p=0.01, og barn hadde signifikant høyere estimert skåre på alle måletidspunktene, p=0.001. Tid var en signifikant prediktor for endring i både medmenneskelighet og planmessighet fram til tre års oppfølging med henholdsvis p=0.019 og p=0,007. Det var ingen forskjell på estimatene for barn og foreldre. Kvinner hadde høyere estimert skåre på nevrotisisme (p=0.001). Personer med lav utdannelse hadde høyere estimert skåre på nevrotisisme (p=0.019) og lavere estimert skåre på ekstraversjon (p=0,036) og åpenhet (p=0,016). De som var misfornøyd med livssituasjonen sin hadde høyere estimert skåre på nevrotisisme (p=0.001) og lavere estimert skåre på ekstraversjon (p=0.002). Skilte hadde høyere estimert skåre på nevrotisisme (p=0.039). Arbeidsledige hadde høyere estimert skåre på nevrotisisme (p=0,025). Funnene i studien var i overenstemmelse med modningshypotesen slik som den er beskrevet i femfaktorteorien (Five Factor Theory) og i sosial investeringsteorien (Social Investment Theory) for personlighetsutvikling.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/12590
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2017 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDPSY-3900
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Personlighetspsykologi: 264en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Psychology: 260::Personality psychology: 264en_US
dc.titlePersonlighetsendring hos foreldre og barnen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)