Populasjonsstruktur og morfologi hos kongsnegl Buccinum undatum L. på to lokaliteter i Balsfjorden, Nord-Norge

Abstract

To lokaliteter i Balsfjorden, Nord-Norge ble sammenlignet med hensyn på fangstmengde, populasjonsstruktur og morfologi til kongsnegl (Buccinum undatum). Til innsamling ble det benyttet walisiske snegleteiner som var egnet med fisk/sild og haneskjell i kombinasjon eller kun fisk/sild. Fangst foregikk månedlig fra mars til og med juni 2004, på 15, 30 og 45 m dyp. Fangsttiden var på 1 døgn. Antall og biomasse kongsnegl ble registrert for hver teine. Ingen signifikant effekt av agn ble påvist

Det ble påvist forskjeller i fangstmengde mellom Berg og Eines. Berg ga størst fangstmengde, likevel var fangstemengden antagelig for liten for et lønnsomt fiske. Gjennom sesongen ble det også påvist forskjell i fangstmengde på Berg, men ikke på Eines. Det ble funnet forskjeller i fangstmengden på dyp for Eines, men ikke for Berg. Forskjeller i fangst mellom lokalitet og dyp kan komme av ulike habitater. Mengde som resultat av sesong kan være et resultat av ulikheter i livssyklus-/modningsforløp og vandringer.

Alle kongsnegler ble kjønnsbestemt og lengdemålt, hannsneglenes penis ble også lengdemålt. Våt og tørrvekt ble målt av skall og bløtdeler.

Størrelsesfordelingen varierte mellom dyp, fangstmånedene og lokalitet. Berg hadde størst variasjon mellom dyp og mellom fangstmånedene. Mellom lokalitetene var det størst variasjon på 15 m, noe som mest sannsynlig er på grunn av større habitatforskjeller på dette dypet enn på 30 og 45 m. Kjønnsfordelingen varierer mellom fangstmånedene og i april og juni var det størst andel hannkongsnegler i fangsten på 15 og 45 m. I april og juni var det hanner over 60 mm som dominerte. Kjønnsmodning ble beregnet ut fra penismål og estimert til 63 mm skallhøyde.

På begge lokaliteter ble det funnet isometrisk vekst av bløtdeler som funksjon av skallhøyde, mens det for skallvekt ble funnet svak negativ allometrisk vekst. Gjennom sesongen ble det funnet liten variasjon i stigningskoeffisienten. Størrelsesgrupper under 60 mm har lavere stigningskoeffisient for bløtdeler enn størrelsesgrupper over 60 mm. Skallvekt har tilnærmet lik stigningskoeffisient for kongsnegl under og over 60mm.

Skallbredde og siste vinding og høyde skallåpning har negativ allometrisk vekst, mens spir og lengden noapex har positiv allometrisk vekst. Dette betyr at kongsnegl får mindre skallbredde og lavere skallåpning ved økende skallhøyde. Hunnkongsnegl over 60 mm vil i forhold til hannene bli smalere og få mindre skallåpning ved økende skallhøyde. Kongsnegle på Eines har en smalere vokseform enn kongsnegl på Berg.

Ut fra skallmorfologi er det mulig å skille mellom hunn og hannkongsnegl på lokaliteten (69 og 66% suksess) og til å skille mellom Berg og Eines (74 og 73% suksess). Høyde på skallåpning bidrar mest til å skille mellom kjønn, mens til å skille mellom lokalitet bidrar skallbredde mest. For å skille individer til riktig gruppe (kjønn og lokalitet) var suksessen noe mindre (45-62% suksess).