Show simple item record

dc.contributor.authorKristiansen, Ronny
dc.date.accessioned2006-09-06T12:20:23Z
dc.date.available2006-09-06T12:20:23Z
dc.date.issued2006-06-15
dc.description.abstractEtter at den instrumentell-rasjonalistiske planleggingen i større eller mindre grad kom i disfavør på 70- og 80-tallet vokste det frem en rekke planleggingsteorier og planleggingsformer innenfor det man gjerne kaller den kommunikative planmodellen. Disse postulerer at man gjennom inkluderende prosesser med dialoger basert på Habermas’ teorier om kommunikativ handling skulle få en informert og demokratisk forankret planlegging. Her er det sentralt at man skal trekke inn aktører fra næringsliv og sivilsamfunn for å få en planlegging som er demokratisk, forankret i lokal kunnskap og som gjennom konsensusbyggende prosesser kan sikre at planleggingen forankres blant alle samfunnets aktører. Disse teoriene har igjen blitt kritisert av planteoretikere og forskere inspirert av Michel Foucault. Disse mener Habermas’ ideer om kommunikativ handling, herredømmefri dialog og konsensussøken er et uheldig utgangspunkt for planlegging. De mener heller at planleggingen er preget av rasjonalisering, konflikt, og maktmisbruk heller enn samarbeid, argumentenes makt og konsensussøken. Oppgaven har et todelt formål: For det første å kritisk undersøke samarbeidende, kommunikativ planlegging i praksis. For det andre en kritisk vurdering av hvor i den planteoretiske diskurs, preget av motsetningen mellom Habermas- og Foucault-inspirerte teoretikere, man finner de mest adekvate tilnærmingene til kritisk og konstruktiv forskning og planleggingspraksis. Oppgavens empiriske utgangspunkt er en case-studie av byplanprosessen i Larvik som startet opp i 2003. I denne la man stor vekt på at man skulle ha bred deltagelse i prosessen. Dette ble gjennomført blant annet ved en involvering av 40 deltagere fra sivilsamfunn, næringsliv og offentlig forvaltning som sammen skulle jobbe i fire temaspesifikke arbeidsgrupper. Deltagelsen ble begrunnet med at man ønsket demokratiutvikling, hensynstagen til lokal kunnskap og forankring av prosjektet. Altså en prosess designet etter inspirasjon fra den kommunikative planmodellen. Oppgaven analyserer hvilke hindringer og barrierer dette gruppearbeidet i byplanprosessen møtte på som kunne hindre/har hindret de idealer man innenfor den kommunikative planmodellen legger til grunn. Oppgaven drøfter på bakgrunn av analysen av byplanprosessen hvorvidt det tilnærmet antagonistiske forholdet mellom Habermas- og Foucault-inspirerte planleggingsteorier, som har preget den planteoretiske diskurs, er fruktbare for forskning og praksis. Oppgaven foreslår en form for assosiativ/agonistisk planteori som et forsøk på overkomme noen av motsetningene mellom Habermas- og Foucault-orienterte planleggingsteorier.en
dc.format.extent848016 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/126
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_44
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2006 The Author(s)
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Urbanisme og fysisk planlegging: 230en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240en
dc.subjectbyplanleggingen
dc.subjectkommunikativ planleggingen
dc.subjectplanteorien
dc.subjectplanleggingen
dc.titleDeltagelse, dialog og dominans. En kritisk undersøkelse av planteori og -praksisen
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgavenor


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record