Denne masteroppgaven er basert på ett års feltarbeid i Bisjkek, Kirgisistan i 2016. Oppgaven handler om hvordan den kirgisiske språkbruken blant unge kirgisere i hovedstaden reflekterer den kirgisiske etnisiteten. Den tar for seg flere arenaer hvor det kirgisiske språket kan bli brukt, og ser spesielt på hvor viktig hjem og skole er for læring av det kirgisiske språket, og tilhørighet i det kirgisiske ...

This master thesis is based on a fieldwork carried out in Tagbilaran, Bohol and Tacloban, Leyte in the Philippines the autumn of 2015. The Philippines is frequently exposed to natural disasters, and the inhabitants of the Philippines has developed local practices for coping, known as coping strategies, buffering mechanisms or coping mechanisms. This thesis describes and discusses these coping ...

Denne masteroppgaven er basert på et feltarbeid utført i Hurdal økolandsby, våren 2014. Tidligere har økolandsbyen vært et mindre, privat intiativ, men er i dag et prosjekt delvis støttet av offentlige midler, i tillegg til at landsbyen har vært portrettert i norske medier flere ganger de siste årene, noe som har satt landsbyen i en posisjon som «allemannseie». Oppgaven tar utgangspunkt i dannelsen ...

Avhandlingen tar utgangspunkt i et spørsmål om hva som skjer med lokalt næringsliv i en fiskerlandsby i Ghana, kalt Shama, når det blir etablert en oljevirksomhet utenfor kysten. Empirien viser at andre faktorer også hadde innvirkning på lokalsamfunnet. Internasjonale trålere spilte en stor rolle for lokal fiskeriindustri, og sammen med oljevirksomheten har disse faktorene, som jeg har kalt for ...

Temaet for oppgaven er smarttelefonbruk i Norge i samhandlingskontekster, og jeg har undersøkt hvilken rolle denne nye kommunikasjonsteknologien spiller for samhandlingen som utspilles ansikt-til-ansikt. Samtidig har jeg, ut ifra det empiriske materialet, undersøkt hvorvidt vi i dag har å gjøre med en ny sosial form. En sosialitet som utspiller seg i det digitale rommet gjennom smarttelefonbruk og ...

Denne avhandlingen er et resultat av mitt masterprosjekt i sosialantropologi som ble påbegynt våren 2014. Prosjektet tar for seg Buktafestivalen, en musikkfestival i Tromsø som jeg selv var aktiv i, i løpet av feltarbeidet. Hensikten med prosjektet var å se på hvordan organisasjonen til Buktafestivalen fungerte internt, og hvordan folk i organisasjonen forholdt seg til de økonomiske ...

Sammendrag: Mitt tema har vært alderdom i Norge, hvordan man ser på alderdom og hvordan eldre og gamle ser seg selv og sin rolle i samfunnet. Jeg har valgt å se på dette som et spørsmål om identitet, både på individnivå og som kollektiv identitet, og kommer inn på gruppedannelse og hvordan media og offentlig diskurs påvirker gamles selvopplevelse. Under feltarbeid med intervjuer og survey har ...

Denne oppgaven er basert på et syv måneder langt feltarbeid i Thailand 2011/12. I teksten beskriver jeg empirisk produksjonsprosesser, bruk og utveksling av buddhistiske amuletter i Thailand og forklarer den kulturelle logikken som ligger til grunn for forestillingen om at disse innehar supernaturlig kraft. Hovedfokuset er imidlertid utvekslingen av disse amulettene. Jeg har argumentert for at det ...

"(...) det er faktisk sånn at her ute lever vi litt i to verdener (...)". Med utgangspunkt i et lite nordnorsk kystsamfunn, ønsker jeg å utfordre forestillinger om livet i byen og på bygda, hvor livet i byen ofte blir framstilt som moderne og pulserende og livet i bygda som tradisjonelt og kjedelig. Hvordan forholder innbyggerne seg til det å leve i ”to verdener”, representert ved det moderne og ...

Denne avhandlingen handler om sosial tilhørighet i Cape Town, Sør-Afrika. Jeg setter søkelyset på sørafrikanske ”fargede” muslimer, som ofte blir omtalt som kappmalayer. ”Farget” er i Sør-Afrika en rasekategori fra apartheidtiden. Da betydde det at man verken var av afrikansk ”svart” herkomst, eller europeisk ”hvit”. Det var en rasekategori som omfattet flere ulike kulturelle og religiøse grupper, ...