Rekonstruksjon av paleomiljø i Kongsfjordrenna, vest for Svalbard, de siste ~11 800 år, basert på bentiske foraminiferer og sedimentologiske undersøkelser

Abstract

Sedimentkjerne NP05-11-21GC fra Kongsfjordrenna vest for Spitsbergen er analysert for å kartlegge utviklingen av paleomiljø de siste ~11 800 år. Analysene er basert på undersøkelser av bentiske foraminiferer og sedimentologiske egenskaper. Kjernen er 5,15 meter lang og 104 prøver er analysert med hensyn på fauna, droppstein og kornfordeling. Sedimentenes fysiske egenskaper er målt ved hjelp av en Multi-Sensor Core Logger, og røntgenbilder er studert. Kjernens kronologi er basert på 10 radiokarbondateringer, og viser at sedimentasjonsraten varierer mellom 27 og 158 cm/tusen år. Sokkelområdet vest for Spitsbergen har vist seg å være sensitiv for endringer i Vest Spitsbergenstrømmens intensitet. Sedimentene i kjerne NP0511-21GC er avsatt i et distalt glasimarint miljø, med en varierende påvirkning fra atlantiske vannmasser og is. Et kaldt og sjøispåvirket miljø i yngre dryas etterfølges av en tostegs bedring av klima i tidlig holosen. Klimabedringen avbrytes av en nedkjøling under den preboreale svingning 11 300 kalenderår før nåtid, hvor kalde lavsaline vannmasser dominerer, og sjøisdekke hindrer avsetning av droppstein over lokaliteten. En gradvis bedring av klima gjennom tidlig holosen kulminerer i et klimatisk optimum om lag 9000 kalenderår før nåtid. En gradvis nedkjøling observeres gjennom midt-holosen overgangsperiode. Høy påvirkning fra isbreer registreres etter 4000 kalenderår i før nåtid, i sen holosen, hvor mye droppstein avsettes på lokaliteten. De generelle trekkene i klimautviklingen er i overensstemmelse med andre proksidata fra Svalbards margin og de Nordiske hav. Innstrømmingen av atlantisk vann i Kongsfjordrenna følger i stor grad endringer i Vest Spitsbergenstrømmen.