dc.contributor.advisor | Normann, Britt | |
dc.contributor.author | Lie, Jon Midttun | |
dc.date.accessioned | 2018-05-22T10:13:28Z | |
dc.date.available | 2018-05-22T10:13:28Z | |
dc.date.issued | 2016-05-11 | |
dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Bakgrunn: Samhandlingsreformen satt søkelyset på manglende samhandling som den viktigste årsaken til at mennesker med kroniske sykdommer, som nevromuskulære sykdommer, ble tapere i helsevesenet. Pasienter med nevromuskulære sykdommer har behov for langvarig oppfølging med fysioterapi. På grunn av de sammensatte funksjonelle utfordringene hos pasienter i denne sykdomsgruppen veksler behandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det forutsetter at de involverte partene samhandler om kunnskaps- og informasjonsoverføring.
Hensikt: Tilføre økt kunnskap rundt hvordan fysioterapeuter i kommunal helsetjeneste erfarer samhandling med spesialisthelsetjeneste, i dette tilfelle med Nevromuskulært kompetansesenter (NMK) ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø.
Metode og materiale: En kvalitativ studie med forankring i fenomenologisk hermeneutisk vitenskapstradisjon. Materialet er hentet inn gjennom kvalitative dybdeintervjuer av tre fysioterapeuter i kommunal helsetjeneste. Informantene er strategisk utvalgt og består av to fysioterapeuter fra privat praksis med driftstilskudd og en fra kommunal hjemmebehandling.
Resultat: Studien viser at informantene i varierende grad har mottatt informasjon av epikrise og video fra NMK. Epikrisen ses på som den beste formen for kommunikasjon, mens video virker å tilføre en ny dimensjon i form av det forsterkede inntrykket gjennom bilde og lyd. Det fortelles om lite dialog mellom fysioterapeutene i kommunen og NMK både før og etter innleggelser. Forklaringen og ansvaret for dette må undersøkes nærmere hos begge parter. Forskjellige rammevilkår i arbeidsdagen kan være forklaringen på hvor mye fysioterapeutene i kommunen prioriterer å involvere seg i samhandlingen. Helseforetakene har ansvar for å gi veiledning og kommunen må organisere og lede fysioterapeutene slik at de kan få kompetanse til å løse oppgavene på vegne av kommunens ansvar.
Konklusjon: Det synes å være behov for å styrke rollen til fysioterapeutene på kommunalt nivå for å få økt gjensidighet og målrettethet i samhandlingen med NMK. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/12743 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2016 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | HEL-3990 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Fysioterapi: 807 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Physiotherapy: 807 | en_US |
dc.title | Samhandling krever aktiv handling | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |