Positive og negative konsekvenser for barn av psykisk- og somatisk syke. Gruppeforskjeller for barn som pårørende

Abstract

Formålet med denne retrospektive studien var (1) å undersøke om det er forskjeller i opplevde positive og negative konsekvenser mellom pårørende barn av psykisk og somatisk syke foreldre, (2) å undersøke om det forelå en sammenheng mellom foreldrenes sykdomsstatus, og type oppgaver som barn av de ulike pårørendegruppene utførte i oppveksten, og (3) å se om disse oppgavetypene har en sammenheng med opplevde positive og negative konsekvenser. Variansanalyser viste forskjeller i negative konsekvenser mellom deltakere av somatisk syke, og deltakere av psykisk og somatisk syke. Deltakere med en psykisk syk far skåret signifikant lavere for opplevde positive konsekvenser enn deltakere med en somatisk syk far. Regresjonsanalyser viste en sammenheng mellom mors sykdomsstatus og utførelsen av praktiske omsorgsoppgaver, samt at emosjonelle oppgaver er den sterkeste prediktoren for opplevde negative konsekvenser. Det var ingen sammenheng mellom type omsorgsoppgave og positive konsekvenser. Resultatene av denne undersøkelsen fyller et kunnskapsgap om pårørende barn, ettersom vi avdekker forskjeller i konsekvensene som barn av psykisk og somatisk syk opplever. Dette styrker argumentet for at de ulike pårørendegruppene må sees som heterogene grupper med ulike behov tilknyttet tiltak, oppfølging og forståelse. Nøkkelord: Barn som pårørende, positive konsekvenser, negative konsekvenser, emosjonelle omsorgsoppgaver, praktiske omsorgsoppgaver, psykisk syke, somatisk syke, livskvalitet

The purpose of this study was to (1) explore possible differences in positive and negative outcomes between young carers of mentally and somatically ill parents, (2) examine possible relations between the parents' disease status and the type of tasks that the various groups performed in their upbringing, and (3) investigate if the different tasks were associated with the experience of positive and negative outcomes. Analysis of variance confirmed differences in negative outcomes between participants with a somatically ill parent and participants with a parent who was both mentally and somatically ill. Participants who had a mentally ill father reported significantly fewer positive outcomes than those with a somatically ill father. Regression analysis showed a relation between mothers’ disease status and the performance of practical care tasks, and that emotional tasks were the strongest predictor of negative outcomes. There was no connection between the type of care task and positive consequences. The results of this survey fill a gap of knowledge about young carers, as we discovered differences in experienced outcomes between children of mentally and somatically ill parents. This reinforces the argument that the different groups of young carers should be seen as heterogeneous groups with different needs associated with measures and understanding.

Keywords: young carers, consequences, caregiving, emotional tasks, practical tasks, parental illness, quality of life