Fagkompetanse – en nødvendighet for sjøoffiseren? Ett studie av spesialistbefalsordingens effekt på utøvende lederskap i Sjøforsvaret

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å undersøke det utøvde lederskapet på Sjøforsvarets fartøyer i den hensikt å belyse hvorvidt innføringen av Ordningen for Militært Tilsatte (OMT) har påvirkning på dette. Studien omfatter fagfeltet organisasjon og ledelse og har følgende problemstilling: Hvilken betydning har ordningen for Militært Tilsatte (OMT) for utøvelse av lederskap på Sjøforsvarets ubåter, fregatter og korvetter? På bakgrunn av den politiske beslutningen om å dele Forsvarets personellstruktur fra et enhetlig befalskorps til to, i form av et offiserskorps og et spesialistkorps, baserer studien seg initialt på de overordnede politiske dokumenter. Studiens teorigrunnlag baserer seg på Minzbergs typologier av organisasjonsformer, Hersey og Blanchards ledelsesstiler samt Bass sine beskrivelser av ledelsesformene transaksjon- og transformasjonsledelse. Studien støtter seg også på French og Ravens inndeling av maktbegrepet. Studien baserer seg på et induktivt undersøkelsesopplegg basert på fokusgruppeintervjuer av totalt 5 fokusgrupper fordelt på fartøystypene ubåt, fregatt og korvett i det norske Sjøforsvaret. Studien konkluderer med at det er få endringer i fartøyenes organisatoriske struktur som følge av OMT. De endringene som er gjort fremstår som av mer symbolsk karakter. Samtidig er det indikasjoner på at offiserskorpset i fremtiden vil kunne få mindre innflytelse i form av kunnskapsmakt som følge av endrede kompetansesammensetninger. Det sees trender som identifiserer transformasjonsledelse som en hensiktsmessig ledelsesform for å oppnå økt innflytelse. Det fremkommer gjennom studien at det utøvde lederskapet på fartøyene i høy grad er dynamisk og situasjonsavhengig, og så langt fremstår som lite påvirket av OMT.