En pionerkommune innenfor Trygge lokalsamfunn; et casestudie av Harstad som ulykkesforebyggende foregangskommune

Abstract

Denne oppgaven tar for seg skade – og ulykkesforebygging i kommunalt territorium ved bruk av «Trygge lokalsamfunn», en modell og metode for arbeid med skade- og ulykkesforebygging. Skade – og ulykkesforebygging synes å få liten oppmerksomhet i nasjonal, regional og kommunal sammenheng, til tross for den samfunnsøkonomiske gevinsten et slikt arbeid vil gi. Harstad kommune har i løpet av en periode på over 30 år holdt et fokus og en kontinuitet i det forebyggende arbeidet, og oppgaven tar sikte på å besvare hvordan en kan sikre måloppnåelse, fokus og kontinuitet i slikt arbeid. Oppgaven er en kvalitativ studie på masternivå som tar utgangspunkt i Harstad kommune som første norske kommune ble sertifisert som «Trygt lokalsamfunn».

Undersøkelsesmaterialet består av kvalitative intervjuer med aktører som har eller har hatt tilknytning til skade – og ulykkesforebyggende arbeid på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det benyttes et bredt teoretisk rammeverk i denne oppgaven for å forklare utviklingen i det skade – og ulykkesforebyggende arbeidet i case-kommunen, siden arbeidet strekker seg over langt tid med faser som har ulike kjennetegn. Både teori om entreprenørskap, organisasjonsteori, nettverksteori og planteori er benyttet.

Undersøkelsen viser at det skade – og ulykkesforebyggende arbeidet var preget av entreprenørskap og ildsjeler i de første årene, før modellen «Trygge lokalsamfunn» ble implementert i kommunens organisering og planlegging. Suksesskriteriene for arbeidet viser seg å handle om engasjement, vilje, kunnskap og tverretatlig samarbeid i kommunen. Å implementere skadeforebygging i kommunal organisering er avgjørende for å sikre kontinuitet i arbeidet og sørge for at fokuset opprettholdes over lengre tid, også i framtiden.