Ungdommers erfaring med tidsavgrensede, intensive treningsopphold ved institusjon. En kvalitativ intervjustudie

Abstract

Ungdommer med funksjonsnedsettelser er mindre i fysisk aktivitet enn den øvrige befolkningen. Deltakelse i fysisk aktivitet har betydning for utvikling av sosiale nettverk og kan bidra til å kompensere for funksjonsnedsettelser. Fysioterapeuter har ansvar for oppfølging av unge med funksjonsnedsettelser, deler av oppfølgingen kan skje som tidsavgrensede treningsopphold på institusjon. Studien bygger på hermeneutisk kunnskapstradisjon innenfor en sosial-konstruktivistisk ramme. Teori fra kroppsfenomenologi er brukt i forståelse av kropp. Hensikten med oppgaven er å få innsikt i erfaringene ungdommer med funksjonsnedsettelser som deltar på intensive tidsavgrensede treningsopphold på institusjon har. Problemstilling for oppgaven er: Hvilken betydning har deltakelse i intensive, tidsavgrensede treningsopphold ved institusjon for ungdommer med funksjonsnedsettelser? Empirisk materiale ble innhentet gjennom kvalitative forskningsintervju basert på strategisk utvalg. Tre institusjoner og to kommuner sendte ut forespørsler om deltakelse i studien til aktuelle informanter. Alle informanter som takket ja til deltakelse ble inkludert. Fire ungdommer mellom 15 og 20 år ble intervjuet i hjemmet sitt. Datamaterialet er analysert i en oppadgående induktiv prosess hvor det ble forsøkt å la det empiriske materialet være styrende for analyseprosessen. Fra intervjumaterialet kom det frem tre hovedtema. ”Å reise på treningsopphold” omhandler hvordan et institusjonsopphold legger til rette for aktivitet og hvordan oppholdet gir ungdommene utfordringer. ”Opplevelse av endring” handler om erfaringene og de kroppslige opplevelsene ungdommene fikk på treningsoppholdet. Det siste hovedtemaet,”felleskap” handler om opplevelse av tilhørighet, sosial deltakelse og anerkjennelse. Oppgaven kan bidra til å øke forståelsen av mulighetene et treningsopphold på institusjon gir og hvordan dette skiller seg fra mulighetene i ungdommenes nærmiljø. Institusjonsoppholdene bidrar til å redusere barrierer ungdommer møter mot fysisk aktivitet i dagliglivet som miljømessige begrensninger, stigmatisering og sosial eksklusjon. Det fysiske og sosiale miljøets påvirkning, motivasjon og tilgjengelighet er alle faktorer som påvirker ungdommenes interesse for aktivitet og må tas hensyn til ved utforming av aktivitetsfremmende tiltak. Ungdommene opparbeider seg erfaring med mange ulike aktivitetsformer og kan i ettertid velge aktiviteter etter egne interesser. Ungdommene setter pris på å bli stilt krav til og ser på det som en anerkjennelse at noen forventer noe av dem. Videre studier bør se på mulighetene for å skape tilbud som fremmer fysisk aktivitet i ungdommenes nærmiljø som bidrar til å redusere miljømessige og sosiale begrensninger.