Er Hepatitt C det nye HIV? - En litteraturstudie

Abstract

Dette er en litteraturstudie som handler om Hepatitt C, i tillegg til en sammenligning av HIV. Første del av oppgaven omhandler epidemiologi, patogenese, diagnostikk og behandling av begge virusene. I resten av oppgaven vektlegges epidemiologisk utvikling, folkehelseperspektivet og det globale aspektet av hovedsakelig Hepatitt C, men også HIV.

Hepatitt C (HCV) infeksjoner fører til en asymptomatisk kronisk hepatitt hos de fleste affiserte. Infeksjonen smittes via perkutan eksponering til infeksjonsholdig blod. Hepatitt C er et økende problem i verden, hvor den både er et problem i industrialiserte og utviklingsland. I industrialiserte land er injiserende rusbruk (IRB) den største årsaken til HCV transmisjon. I utviklingsland er blodtransfusjoner og invasive medisinske prosedyrer hovedårsaken til smitte. Siden oppdagelsen av viruset har prevalensen økt. WHO sine data oppgir en prevalens på 71 millioner mennesker som hadde kronisk HCV infeksjon i 2015. Av disse visste kun 20 % sin status og bare 7 % av disse mottok behandling. HIV epidemien har derimot gått i riktig retning. I 2015 levde 36.7 millioner mennesker med HIV. Antall nye tilfeller i 2015 var 2.1 millioner, en reduksjon på 34 % siden 2000. I tillegg estimerer WHO at 46 % av verdens HIV positive mottok behandling i 2015. En slik nedgang i insidens og økt behandlingsdekning skyldes en sterk og politisk kamp og et samlet globalt initiativ som førte til implementering av forebyggings-, diagnostikk- og behandlingstiltak verden over. Et slikt globalt initiativ går for tregt når det gjelder HCV , blant annet på grunn nedprioriterte risikogrupper, økonomi og mangel på politisk beslutningspåvirkning.

Konklusjon: Det haster med en oppskalert global intervensjon som implementerer forebygging, diagnostikk og behandlingstiltak for HCV som er adaptert til ethvert land.