Har Norge behov for en avklart delelinje i Barentshavet? En diskursanalyse av delelinjekonflikten mellom Norge og Russland

Abstract

Sammendrag av masteroppgaven i statsvitenskap ”Har Norge behov for en avklart delelinje i Barentshavet? – En diskursanalyse av delelinjekonflikten mellom Norge og Russland ” av Lene Buer Blomqvist.

Oppgaven tar for seg delelinjekonflikten mellom Norge og Russland i Barentshavet, og benytter seg av diskursanalyse for å undersøke hvilke holdninger som eksisterer rundt den uavklarte grensen. Oppgaven ønsker å undersøke den offentlige diskursen, representert ved regjering og embetsverk, og alternative diskurser fra samfunnet forøvrig. Uttrykker disse et håp eller ønske om en snarlig løsning, og med hvilken begrunnelse? Videre undersøker oppgaven om de alternative diskursene har klart å påvirke den offentlige, og om diskursenes kontekst ser ut til å ha hatt innvirkning. Her tenkes det spesielt på forventningene om store petroleumsressurser i det omstridte området.

Diskursanalyse brukes i denne oppgaven både som teori og metode. Med denne analyseretningen kan man undersøke hvilke oppfatninger som eksisterer rundt et saksfelt på et gitt tidspunkt. Disse oppfatningene inneholder visse antakelser og premisser aktørene tror er gyldige, og fører til at aktører uttaler seg og handler på bestemte måter. Kan man identifisere diskursens story line, dens tankegang, blir aktørenes virkelighetsbilde tydelig.

Oppgaven undersøker perioden 1995 – 2005, og finner at det diskursive feltet har forandret seg mye i løpet av perioden. Frem til 2001 står den offentlige diskursen alene, etter 2001 derimot gjør de alternative diskursene seg gjeldende. De sterkest knytter en delelinjeavklaring sammen med petroleumsutvinning. Den offentlige diskursen på sin side har ikke forandret seg mye, den veksler mellom positive og negative forhåpninger m.h.t. en grenseavklaring.