dc.contributor.advisor | Kvamme, Maria | |
dc.contributor.advisor | Melbye, Hasse | |
dc.contributor.advisor | Eggen, Anne Elise | |
dc.contributor.author | Pettersen, Kristine Rebekka | |
dc.date.accessioned | 2018-09-10T10:49:21Z | |
dc.date.available | 2018-09-10T10:49:21Z | |
dc.date.issued | 2017-09-08 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn: I forbindelse med Tromsøundersøkelsen får deltakere tilbakemelding om avvikende prøveresultater i form av brev. Det er pågående diskusjoner i forskningsmiljøene omkring hvorvidt og på hvilken måte man skal meddele deltakere individuelle forskningsresultater, da hensikten og konsekvensene av å gi slik tilbakemelding i stor grad er omdiskutert. Formålet med denne undersøkelsen er å studere betydningen av tilbakemelding om avvikende SpO2-verdi gitt i forbindelse med Tromsøundersøkelsen.
Metode: Det ble brukt mixed methods for å besvare problemstillingen. Den kvantitative metoden ble utført som en tverrsnittstudie og var ment å si noe om hvor stor andel av deltakerne som fant tilbakemeldingen nyttig. Spørreskjema ble sendt til deltakere som fikk beskjed om avvikende SpO2 i perioden 08/15 - 05/16. STC basert på 6 semistrukturerte intervju ble valgt som utgangspunkt for kvalitativ metode. Målet for denne metoden var å belyse deltakernes erfaringer, forståelse og eventuelle helsemessige konsekvenser av tilbakemeldingen.
Resultater: Ca 80 % av deltakerne fant tilbakemeldingen om avvikende prøvesvar nyttig. I begrepet nyttig legger deltakerne vekt på flere ting: å få informasjon, mulighet til å iverksette tiltak, følelsen av at noen bryr seg og følelse av å hjelpe andre via å bidra til forskning. Deltakerne meddeler også at tilbakemeldingen har ført til bekymring og usikkerhet av varierende grad.
Konklusjon: Flertallet av deltakerne fant tilbakemeldingen om avvikende SpO2 nyttig, og det virker derfor fordelaktig å fortsette med å gi slik tilbakemelding. Det kan tenkes at enkelte endringer i avviksbrevet og den praktiske gjennomføringen av målingen kan øke nytteverdien og redusere bekymring hos deltakerne. For å ta endelig stilling til om den rapporterte nytten er god nok begrunnelse til å fortsette å sende ut brev med avvikende verdier, burde det gjøres ytterligere undersøkelser for å vurdere de positive og negative konsekvenser opp mot hverandre. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/13737 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2017 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801 | en_US |
dc.title | Betydning av tilbakemelding om avvikende oksygenmetning i Tromsø 7. Kvalitetssikring av tilbakemelding gitt i forbindelse med Tromsøundersøkelsen | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |