ICF i rehabilitering : forståelse og bruk

Abstract

”Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse” (ICF) kan forstås og brukes på ulike måter i rehabilitering. Dette er en kvalitativ studie med både en teoretisk og en empirisk tilnærming. Den har et bredt fokus på ICF der mange og ulike problemstillinger løftes fram. I oppgavens første del diskuteres begrepene rehabilitering, funksjonshemming og klassifisering. Så følger en gjennomgang av ICF; oppbygning, begreper og uklarheter, ulike bruksmåter, implementeringsplaner og forskning. Denne delen er basert på litteraturstudier. I oppgavens andre del står ulike bruksformer i fokus. ICF markedsføres for mange og ulike formål. WHO vektlegger måling av helse og funksjonshemming på individ- og samfunnsnivå. Med utgangspunkt i sentrale temaer fra empirien, vises eksempler på hvordan ICF kan brukes som klassifikasjon/kodeverk. Det empiriske materialet består av én pasients rehabiliteringsprosess, slik den beskrives av det tverrfaglige teamet i et fokusgruppeintervju og i pasientens journal. ICF-klassifisering innebærer i tillegg til kategorisering av kroppsfunksjoner, aktivitet/deltakelse og miljøfaktorer, også skåring av avvik på en gradert skala. Her drøftes ulike problemstillinger knyttet til klassifisering. I denne delen redegjøres det også for bruk av ICF som koordinerende verktøy i klinisk rehabiliteringspraksis, og for hvordan denne bruksformen skiller seg fra klassifisering. Studien konkluderer med at forventningene om at klassifikasjonssystemet skal gi entydige og målbare data om funksjonshemming er for høye. ICF-klassifisering innebærer utstrakt bruk av skjønn. Å sammenligne eller aggregere skåringstall som er bygd på så stor usikkerhet, gir liten mening. ICF-begreper brukes i mange rehabiliteringsmiljøer som overskrifter eller søkeord i tverrfaglige vurderinger, mål- og tiltaksplaner og pasientdokumentasjon. Dette kalles ofte å bruke ICF-modellen. Denne bruksmåten kjennetegnes av at fagmiljøene i begrenset grad forholder seg til definisjonene i ICF-manualen, og at det utvikles lokale forståelser av ICF-begrepene. I denne oppgaven omtales en slik bruksform som pragmatisk bruk av ICF for å tydeliggjøre at forutsetningene knyttet til denne bruksmåten skiller seg fra de som gjelder ved kategorisering og skåring for måling og statistikk. Diagrammet som illustrerer begrepsmodellen i ICF, viser helse og funksjonshemming som resultat av dynamiske relasjoner mellom individuelle forhold og faktorer i omgivelsene. Når individuell funksjon kategoriseres og skåres for bruk i sammenligninger og statistikk, innebærer det at den dynamiske forståelsen forlates. Det synes derfor ikke å være grunnlag for utsagnet om at klassifikasjonen bygger på begrepsmodellen. I tillegg stilles det spørsmål ved om ICF kan kalles én sammenhengende modell som integrerer medisinsk og sosial forståelse av funksjonshemming, slik den presenteres av WHO.

The “International Classification of Functioning, Disability and Health” can be understood and used in different ways in rehabilitation. This qualitative study has both a theoretical and an empirical approach. It has a wide focus on the ICF, including various challenges related to the understanding and use of the classification. In the first part of the thesis, the concepts rehabilitation, disability and classification are discussed. Then an account of the ICF is given, presenting the main concepts, the structure and the obscurities of the system, the different ways of using the ICF, the implementation plans, and research. This part is based on literature studies. In the second part of the study, the different ways of using the ICF are in focus. The ICF has been introduced for different purposes. The WHO emphasizes measuring health and disability at an individual as well as a population level. Based on central themes from the empirical material, the study shows how the ICF can be used as a classification/coding system. The empirical material includes the rehabilitation process of one individual patient as reflected in a focus group interview with an interdisciplinary team and in the patient record. Classification according to the ICF implies both categorizing phenomena in terms of body function, activity/participation and environmental factors, and grading the deviation from “normal functioning” according to a 5 level scale. Various challenges related to the classification process are discussed. This part also gives an account of how ICF can be used as a coordinating tool in clinical rehabilitation practice, and how this way of using the ICF differs from classifying for statistics and measurement. This study concludes that the expectations for unequivocal measurements of disability by means of the ICF seem too high. When the conceptual model is used as a framework in clinical practice, the ICF concepts are adapted to the local context, thus being understood and used in a way that the interdisciplinary team find feasible in their work. The team members are only to some degree concerned about the agreement of their understanding with the definitions in the ICF manual. This practice is often called using the ICF model. Instead, this thesis suggests to call it a pragmatic use of the ICF to distinguish it from the classification for statistic purposes. The conceptual model presents disability as a relation between the individual and conditions in the environment. This understanding can not be applied when classifying data by the classification system for comparison and statistics. Thus, there seem to be no arguments in support of the assertion that the classification is built on the conceptual model. This study also questions the presentation by the WHO of the ICF as one coherent view of health and disability through the synthesis of a medical and a social model.