Sykepleiere med lese- og skrivevansker : en studie av sykepleiernes erfaringer av å ha lese- og skrivevansker

Abstract

Denne oppgaven er en studie av erfaringer med å ha lese- og skrivevansker som utøvende sykepleier. Det finnes flere sykepleiere i vårt helsevesen som har lese- og skrivevansker og jeg ønsker med dette å få fram hvordan det kan oppleves. Bakgrunnen for at jeg valgte å gjøre undersøkelse av temaet, var at jeg ønsket å vite noe om hva det innebærer å ha lese- og skrivevansker i arbeidet som sykepleier. Jeg har gjennom denne studien sett at området er underkommunisert og ønsker derfor å sette søkelyset på et tema som berører mange av våre helsearbeidere. Mitt hovedfagsarbeid må sees på som et bidrag i og et forsøk på å gi en utvidet forståelse av hva det innebærer å ha lese- og skrivevansker i et yrke med høye krav til lese- og skrivekompetansen. Min problemstilling er: Hva innebærer det for sykepleiere å ha lese- og skrivevansker i sitt arbeide? I denne studien er det benyttet en kvalitativ forskningsmetode med fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Det er gjort intervju av 8 sykepleiere som selv har lese- og skrivevansker og som arbeidet eller hadde arbeid i sykehus, de fleste med lang yrkeserfaring. Det er benyttet et åpent ustrukturert intervju som ble tatt opp på lydbånd. Intervjuene er skrevet ned, analysert og tematisert. Det er benyttet en analysemetode som kan sammenfalle med det Kvale (1997) kaller en empirisk fenomenologisk meningsfortetting. Intervjuet leses og meningsenhetene uttrykkes og tematiseres ut fra forskerens tolkninger. Noen av temaene som ble synlig i analysen er forsøkt fremmet og kommentert i oppgaven. Noen av fortellingene inneholder hendelser og refleksjoner fra arbeidet og fra livet som helhet, mens andre ikke i så stor grad refererer til bestemte hendelser på arbeid, men i større grad beskriver hvilke tiltak som benyttes. Mange forteller hvordan det oppleves og leve med lese- og skrivevansker og relaterer hendelser på arbeid til hendelser i privatlivet og motsatt. Noen reflekterer over sine egne reaksjoner og ser relasjoner til barne- videregående og høgskole. Det var to hovedtemaer som kom tydelig fram i analysen, a) Hva betyr lese- og skrivevansker for sykepleiernes hverdag - i relasjon til en selv og b) i relasjon til pasienter og kolleger på arbeid? Informantene forteller om betydningen av å ha lese- og skrivevansker gjennom hele livet og hvordan dette gir seg utslag i deres arbeid som sykepleier. Noen av de funn som ble synlig i analysen er kommentert/drøftet i oppgaven. Ansvarlighet er et tema som var fremtredende, alle var opptatt av pasientens sikkerhet. De viser og til strategier som de tar i bruk for å kompensere noe for problemene. Deres synspunkter om forsvarlighet i arbeide som sykepleier er og et tema som berøres. Sykepleierne kjenner seg selv, sine sterke og svake sider og kan utnytte det konstruktivt. De ser sin sårbarhet og forteller om tanker, følelser og aksept. Ønsket om bedre tilrettelegging på arbeidsplassen var og et tema som ble synlig. Nesten alle hadde videreutdanning innenfor faget og forteller hvordan de mestrer det og hvorfor det er nødvendig med videreutdanning. Sykepleierne som jeg intervjuet fremmet yrket som givende og trives godt i arbeidet. De fleste arbeidet i full stilling, noen i redusert fordi de holdt på med videreutdanninger, en var langtidssykemeldt. De fleste hadde lang yrkeserfaring som sykepleiere. Intensjon med å la seg intervjue var for mange et ønske om større åpenhet omkring temaet ”sykepleiere med lese- og skrivevansker.”

This thesis is a study of practising nurses’ experiences with reading and writing disorders. Within the public health service there are several nurses with reading and writing disorders. The reason for choosing to investigate the topic was that I wanted to know what having reading and writing disorders while practising nursing involves. Through the work with this study I have come to understand that the topic is undercommunicated and I therefore wish to draw attention to a topic that affects many of our public health workers. The work in this thesis must be seen as a contribution and attempt to provide a deeper understanding of what it involves to have reading and writing disorders in a profession with high demands on reading and writing competence. My problem for discussion is: What does it involve for practising nurses to have reading and writing disorders? For this study a qualitative research method with a phenomenological hermeneutic approach has been used. Interviews of 8 nurses with reading and writing disorders have been carried out. All of these have worked or work in a hospital, most of them with long professional experiences. Open and unstructured interviews recorded to tape were employed for this purpose. The interviews have been written down, analyzed and thematized. The method of analyses employed coincides with what Kvale (1996) calls an empirical phenomenological meaning condensation. The ideas that stand out from the interviews are formulated and thematized based on the researcher’s interpretations. Some of the topics that manifested themselves during the analysis have been further emphasized and commented on in the thesis. Some of the accounts contain events and reflections from work and life as a whole, while others to a lesser degree refer to fixed events in their work and to a greater degree describes the measures taken to deal with the situation. Many of the informants portray how they experience living with reading and writing disorders and relate events at work to events in their personal life and vice versa. Some reflect over their own reactions and draw links to early schooldays and higher education. Two main topics appeared from the analysis; a) What does reading and writing disorders imply for the nurses’ everyday life – in relation to themselves, and b) in relation to patients and colleagues at work? The informants reveal the influence their reading and writing disorders have had throughout life and how this is reflected in their work as nurses. Responsibility is a topic that was prominent as everybody had their patients’ safety in mind. The subjects refer to strategies that are employed to partly compensate for their problems. Their views about reliability in the nursing profession are also a topic that is discussed. The nurses know themselves; their strong and weak points and are able to take advantage of this constructively. They understand their own vulnerability and tell about their thoughts, feelings and acceptance of the situation. Their wish for better accommodation in their work places was also a topic that became visible. Almost all of the informants had further education within their profession and reveal how they mastered this and why further education is important. The nurses that were interviewed promoted the profession as rewarding and were very happy in their work. Most of them worked full time, some worked in reduced positions due to further educations, while one was on sick leave. The intention of being interviewed were for many of them a desire to promote greater openness around the topic ‘nurses with reading and writing disorders’.