Pasientrapportert tilfredshet og livskvalitet etter ulike kirurgiske inngrep ved brystkreft

Abstract

Bakgrunn: Primær behandling ved brystkreft er kirurgi. Kirurgiske alternativer ved brystkreft er mastektomi, lumpektomi, mastektomi med primær brystrekonstruksjon (MPR) eller mastektomi med sekundær rekonstruksjon (MSR). For de fleste brystkreftpasienter vil det være flere aktuelle kirurgiske metoder. Kunnskap om postoperativ livskvalitet, tilfredshet og komplikasjoner vil da kunne være veiledende for valg av behandlingsmetode. Formål Formålet med undersøkelsen er å evaluere om det er en forskjell i pasientrapportert tilfredshet, livskvalitet og postoperative komplikasjoner etter ulike kirurgiske metoder for brystkreft hos pasienter behandlet ved UNN i 2013 - 2015. Metoder: Undersøkelsen er utført som en retrospektiv prevalensstudie der alle pasienter som ble operert for brystkreft ved UNN i perioden 2013-2015 og som var under 75 år ved tidspunktet for operasjonen, mottok invitasjon til å delta. Sykehusets journalsystem ble brukt for å innhente informasjon om kirurgisk inngrep og kontaktinformasjon til pasientene. For måling av livskvalitet benyttet vi oss av validerte, standardiserte spørreskjemaer utviklet av European Organisation for Research and Treatment of Cancer (EORTC). For registrering av type inngrep og komplikasjoner laget vi et eget skjema. Besvarte undersøkelser ble skannet og digitalisert slik at datamaterialet kunne analyseres ved hjelp av programvaren Statistical Package for the Social Sciences (SPSS). Statistiske analyser ble gjort med Kruskal-Wallis test for data fra EORTC-skjemaene og kji-kvadrattest for data om komplikasjoner. Vi benyttet oss av Bonferroni-korreksjon for å eliminere type-1 feil ved multiple tester. Resultater: Undersøkelsen avdekket ingen signifikant forskjell for hhv. livskvalitet eller helse mellom gruppene, x2(3) = 1,9, p = 0,60 og x2(3) = 3,0, p = 0,40. Det var en signifikant forskjell mellom gruppene for om deres sykdom eller behandling gjorde at de følte seg mindre fysisk tiltrekkende, x2(3) = 14,0, p = 0,003, og om de følte seg mindre kvinnelige, x2(3) = 35,6, p = 0,00. Det var også en signifikant forskjell mellom gruppene for om de syntes det var vanskelig å se seg selv nakne, x2(3) = 16,0, p = 0,001, og for hvor misfornøyde de var med egen kropp, x2(3) = 17,5, p = 0,001. For postoperative komplikasjoner var det kun signifikant forskjell mellom gruppene i forekomst av postoperativ infeksjon, x2(3) = 16,2, p = 0,001. Konklusjon: Studien vår viste at det ikke var en forskjell i pasientrapportert livskvalitet eller helse basert på ulike kirurgiske metoder ved brystkreft hos pasientene som ble behandlet ved UNN 2013-2015. Pasientene som gjennomgikk lumpektomi rapporterte om en høyere grad av tilfredshet sammenlignet med de andre gruppene. De svarte i større grad at de ikke følte seg mindre fysisk tiltrekkende eller mindre kvinnelige grunnet sin sykdom eller behandling, de var ikke misfornøyde med egen kropp og syntes ikke det var vanskelig å se seg selv nakne. MSR-gruppen rapporterte om høyere forekomst av postoperativ infeksjon sammenlignet med de andre gruppene. Mulige implikasjoner: Denne studien kan være et godt utgangspunkt for en prospektiv studie med samme problemstilling. Da bør man også inkludere informasjon om mulige konfunderende faktorer og eventuelt inkludere en kontrollgruppe fra normalbefolkningen. Resultatene fra undersøkelsen kan være verdifull informasjon i beslutningsprosessen for pasienter som skal gjennomgå kirurgi ved brystkreft.