Norske persepsjoner om Russland, 1991 - 2018. Hvordan debatten ovenfor Russland påvirker norske persepsjoner

Abstract

Norge og Russland deler en lang forhistorie som strekker seg langt tilbake i tid. Denne oppgaven tar for seg å se på utviklingen av norske persepsjoner i nyere tid, altså etter Sovjetunionens oppløsning frem til i dag. Oppgaven belyses videre gjennom et historisk bakteppe som trekkes tilbake til Pomorhandelen i Norge, og slutten av 1700-tallet i Europa. Norske persepsjoner ovenfor Russland er betinget i utallige elementer, historiske som sosiokulturelle. For denne oppgaven blir utviklingen av norske persepsjoner belyst gjennom den norske debatten som hovedsakelig er ført gjennom ulike medier, slike som: papir og nettaviser, TV, Internett og lignende. Etter Sovjetunionens kollaps ved inngangen til 90-tallet fant Norge seg i et veiskille ovenfor Russland. Gamle trusselbilder kunne revurderes i håp om at Russland nå kunne bli et land etter vestlige maler. Dette håpet varte ikke lenge da 90-tallet i senere tid er sett på som en unntakstilstand i norsk-russiske relasjoner. Nye og gamle persepsjoner ovenfor Russland ble presentert og diskutert i den offentlige debatt. Utviklingen av debatten ovenfor Russland etter Putins tiltredelse som leder for den russiske føderasjon førte også til en utvikling av norske persepsjoner ovenfor vår nabo i øst. Konvensjonelle trusselvurderinger møter den hybride trussel i den norske debatten. Øst møter Vest i konflikt over interesser, noe som videre påvirker utviklingen av norske persepsjoner ovenfor Russland.