Matematikkopplevelser i lærerutdanningen : en fenomenologisk orientert narrativ analyse av studenttekster

Abstract

The thesis is a study of texts from and interviews with six Norwegian teacher students enrolled in a compulsory course in mathematics. It is a critical constructive descriptive investigation where the aim has been to listen to the students sharing their experiences studying mathematics. The thesis is not intended as an evaluation of the teacher education program, the students’ work or methodology, but rather as a contribution towards defining the didactic challenges teacher training is faced with.

The thesis proceeds from a phenomenological perspective, using narratives as an important feature in both the analysis itself and the presentation of the results. Using phenomenologically oriented knowledge sociology and theories of narrative analysis, a description of the students’ perceptions of teaching and learning mathematics, both prior to and in the course of the compulsory course, is made visible through narratives.

The methodology employed is narrative analysis. The students’ experiences are divided into four main areas of beliefs: beliefs about mathematics in general, beliefs about themselves as practitioners of mathematics, beliefs about teaching mathematics, and beliefs about how mathematics are learnt.

One of the results indicated that the students’ experience of the compulsory course in mathematics did not depend on their previously held beliefs on mathematics education or their attitudes towards mathematics in general. Another result was that about 50% of all the students had higher expectations about their grade at the beginning of the semester than what they actually ended up with at the end. The reason for this remains to be conclusively demonstrated, but it seems likely that the way mathematics is taught in a teacher training program differs from the students’ previous experiences in how to learn mathematics. This should be taken into consideration in prospective mathematics programs, for instance by supervising the students about their own beliefs in a meta-perspective by analyzing their own narratives and how they are subject to alterations during the course.

Avhandlingen handler om seks allmennlærerstudenter og deres opplevelser av det obligatoriske kurset i matematikk ved den norske allmennlærerutdanningen. Det er en kritisk-konstruktiv beskrivende undersøkelse der hensikten var å lytte til studentens stemme. Avhandlingen er ikke en evaluering eller vurdering av lærerutdanningens matematikkurs, eller en vurdering av studentenes arbeid eller arbeidsmetoder, men tenkt som et bidrag til de didaktiske utfordringene lærerutdanningene står i.

Teoretisk har jeg brukt et fenomenologisk perspektiv med fortelling som en viktig formidlingsform mellom forsker og respondent. Forskningsmaterialet besto av intervju og studenttekster og det ble benyttet fenomenologisk orientert kunnskapssosiologi og narrativ teori for å beskrive studentenes matematikkopplevelser med utgangspunkt i deres uttalte forforståelse for læring og undervisning av matematikk. Behandlingen av forskningsmaterialet er fokusert på narrativ analyse gjennom fortelling og fortellingsanalyse. Studentenes opplevelser er orientert mot oppfatninger om matematikk, oppfatninger av seg selv som bruker av matematikk, oppfatninger om matematikkundervisning og oppfatninger av hvordan læring av matematikk foregår.

Analysen viste at studentene hadde samsvarende opplevelser av matematikk 1-kurset uansett forkunnskaper og holdning til matematikk. Det var ingen sammenheng mellom negative eller positive holdninger og for eksempel opplevelsen av en forelesning. Alle mente den var kjedelig, men begrunnelsen var at matematikken var for vanskelig for dem som hadde dårlig forkunnskap og for lett for dem som hadde god forkunnskap. For lærerutdanningen vil denne typen informasjon være nyttig i den didaktiske tilnærmingen til fagstoffet i matematikk 1-kurset, men det vil være resurskrevende å skulle analysere alle studentenes fortellinger slik det er gjort i avhandlingen. En mulig løsning kan være at lærerutdanningen veileder studentene i å forstå sin egen forforståelse både i forhold til matematikkunnskap, og til hvordan læring og undervisning i faget foregår. Ved en slik bevisstgjøring vil muligens studenten oppleve både undervisning og pensum i lærerutdanningen annerledes enn studentene i dette forskningsprosjektet gjorde. Den metodiske tilnærmingen til analysen bør også være mulige å anvende i et didaktisk perspektiv på andre fagområder enn matematikk.