| dc.description.abstract | Avhandlinga svarer på tre problemstillinger: Hvordan vokste migrasjonen mellom Teriberka og Båtsfjord frem? Hvordan inngår den i andre romlige, økonomiske og sosiale prosesser og hvordan oppleves og erfares migrasjonslivet?
Jeg har vist at situasjonen i Teriberka var preget av midlertidige problemer i forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen. Den var også preget av nedbygging av næringsaktivitet i Teriberka gjennom en årrekke. Båtsfjord var samtidig merket av generelle endringsprosesser i fiskerinæringa og utfordringer som var resultat av Båtsfjordmiljøets egne strategier. Dette medførte behov for råstoff og arbeidskraft til fiskeindustrien. De politiske og økonomiske endringsprosessene i Russland og Barenstregionen gjorde at aktører i Båtsfjord så og var med å skape nye muligheter.
Samhandling mellom aktører på ulike trinn i varekjeder, på tvers av næringer, med lokal, nasjonal, internasjonal utstrekning, førte til en forbindelse mellom aktører i fiskerinæringa i Teriberka og en fiskeforedlingsbedrift i Båtsfjord. Dette var økonomiske og personlige relasjoner, i ulike roller og nettverk av liten og stor størrelse, preget av korte og lange avstander. Disse aktørene formet en migrasjonsorganisasjon som skapte trygghet for migrantene, introduserte migrasjonsmuligheten, tilrettela migrasjonen praktisk og koplet migranter og arbeidsgivere. Gjennom rekrutteringsprosessen selekteres og konstrueres kvinner, som ufaglærte og underordnede midlertidige arbeidsmigranter. Måten rekrutteringen ble organisert på og forestillinger om kvinner og menn, bidro til at migrasjonen ble kvinnedominert. Det bidro også til at de som reiste hadde jobb og en relativt god situasjon i Teriberka. Migrasjonslovverket og -organisasjonen bidro til å de-kvalifisere migrantene i Båtsfjord.
Migrasjonsprosessen og den internasjonale råstoffhandelen knytter aktører i Båtsfjord til andre folk og steder, og fører til at mange opplever nye muligheter gjennom internasjonale forbindelser. De samme forbindelsene påvirker situasjonen for noen familier i Teriberka og sosiale strukturer i dette samfunnet. De bidrar også til å gjøre situasjoner for andre aktører, i andre varekjeder, i andre trinn i disse kjedene, både i Båtsfjord og på andre steder, vanskeligere.
Migrasjonserfaringene preges i stor grad av ambivalens. Det skyldes kvaliteter ved arbeidet og arbeidslivet, migrantenes plassering i sosiale system, savn og hjemlengsel og opplevelser av migrasjonsutbyttet. Noen migranter opplevde migrasjonen som tvangsmessig, andre ikke. Mange ønsket å bedre sin og husholdets økonomiske situasjon, men også å få nye opplevelser og erfaringer. Migrasjonen var også del av korte- og langsiktige jobbstrategier.
Migrantene opplever både kjønnet og etnisk nedvurdering, samtidig som både de og nordmenn nyanserer ved at de skiller mellom ulike aktører. Migrantene er i all hovedsak orientert mot livet i Teriberka, de er i liten grad orientert mot og inkludert i Båtsfjordsamfunnet. Migrasjonsloverkets utforming medvirker både til å beskytte migrantene som arbeidstakere, men også til å gjøre dem sårbare og migrasjonsprosessen usikker.
Teoretisk oppsummerer jeg analyser av migrasjonen mellom Teriberka og Båtsfjord i seks punkter: For å kunne forklare migrasjonsprosessers fremvekst må en 1) beskrive situasjoner i avreise og ankomstsamfunn som fremmer og hemmer migrasjon, og 2) vise hvordan ulike aktører håndterer de situasjonene de står overfor. 3) En må beskrive hvordan migranter faktisk kommer seg fra avreise- til ankomstsamfunn og hvilke organisasjoner eller institusjoner som er involvert i kontakten mellom migrant og arbeidsgiver. 4) Den kulturelle betydningen av disse prosessene må analyseres for å vise hvordan arbeidstakere blir migranter. Videre må 5) de romlige, sosiale, kulturelle og økonomiske nettverkene som skaper prosessen og eventuelle organisasjoner beskrives. Dette kan forklare hvorfor migrasjon oppstår mellom nye steder og hvilke aktører og prosesser migrasjon henger samme med. Til sist 6) må en med utgangspunkt i migrantenes daglige erfaringer analysere hvordan de forholder seg til steder, samfunn og mennesker og den romlige, sosiale og kulturelle betydningen av dette.
Jeg har vist at samspillet mellom økonomiske og kulturelle prosesser er viktig for å forstå migrasjon, at migrasjon handler om enkeltaktørers valg i bestemte situasjoner men også økonomisk restrukturering og endringer i vare- og produksjonskjeder. Jeg har vist at feministiske perspektiv som inkluderer husholdsorganisering og dagliglivets praksis, samt en lokalsamfunnstilnærming kan bidra til forståelsen av hvordan globale vareproduksjonskjeder bidrar til fremvekst av nye migrasjonsstrømmer, og hvordan migrasjonen oppleves for migranter. | en |
English
norsk